Dokumentasjon må tas på alvor

Statens vegvesen ser behovet for sterkere dokumentasjon når tunneler bygges. På den måten kan "sannheten" om tunnelenes innvoller finnes frem når det trengs.

Terje Moe Gustavsen har vært vegdirektør i snart tolv måneder, og for en fullstappet sal under “Tunneldagene” i regi av Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk beviste at han er god og varm i trøya.

Interessen for foredraget – under vignetten “Kvalitet, drift og levetid av trafikktunneler” – var upåklagelig, for etter noen mils kjøring på Europaveien frem til Sundvollen nord for Oslo, hadde alle deltakerne et avklart forhold til veistandarden her i landet. “Varierende”, er kanskje en diplomatisk beskrivelse. “Slettes ikke god nok”, vil nok mange heller si, etter å ha kjørt slalåm ned til Tyrifjorden.

Vegdirektøren tok utgangspunkt i Hanekleivtunnelen og de problemene som oppstod der for snart to år siden (GEO 01/2007; GEO 02/2007, www.geo365.no/hanekleivtunnelen). “Hva har Statens vegvesen lært, og hva slags kunnskap sitter vi igjen med,” spurte han.

– Først og fremst har vi fått dokumentert behovet for systematisk bruk av kompetanse, både under planlegging og bygging, påpekte Gustavsen, og ble godt forstått av et lydhørt publikum.

– Vi har nå også en klar forståelse av at vi har et behov for dokumentasjon mens tunnelene bygges. Det har i ettertid av tunnelproblemene vært alt for mange diskusjoner rundt hva som representerer “sannheten”. Nettopp det viser at vi ikke har vært flinke nok til å dokumentere det vi gjør når arbeidet er i gang.

Gustavsen påpekte det paradoksale at vi vet “alt” om bruene våre, mens vi må lete etter informasjon og kunnskap om tunnelene våre. Han tror det har å gjøre med at brubygging er en militær tradisjon, mens tunnelbygging kommer fra tradisjonen med vannkraftutbygging.

– Men det er like viktig at vi tar vare på dokumentasjonen fra tunnelen som bruene, slo han fast.

Vegdirektøren utfordret også bransjen til å finne løsninger på hvordan de høye vedlikeholdskostnadene på tunneler kan reduseres. Han trakk fram Oslo som eksempel. Her går ca. 3 % av den totale riksveilengden i tunnel. Det står i sterk kontrast til at 36 % av driftsbudsjettet går til de samme tunnelene.

– Vi må tenke helhetlig. Vi skal ikke bare få tunnelen ferdig levert, men også drive dem etterpå.

Tunnelentreprenørene vil kunne glede seg over at vegdirektøren har et sterkt ønske om å bygge tunneler for å løse fremtidens behov for veier. Mens tunneler tidligere var svært kostbare, har vi nå utviklet ingeniørkunsten slik at vi kan utnytte tunnelens fordeler. Det gjelder bl.a. de undersjøiske tunnelene som det blir flere og flere av. Bygging av tunneler må også ofte til for å eliminere rasfarlige strekninger, sa vegdirektøren.

Fakta om veitunneler

Vi har 962 veibanetunneler i Norge. Til sammen utgjør de 858 km og den lengste er 25 km. 64 tunneler er lengre enn 3 km (til sammen 327 km), og 179 er mellom 1 og 3 km lange (til sammen 297 km).

Det viktigste fra de siste dagene

Equinor holder tett

Lovende funn i paleocene sandsteiner

GEOKALENDER 2014


geo365 Nyhetsbrev

0 Comments