Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark kan innehiolde Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller. Det dypeste hullet hittil går til 300 m. Nå skal det bores til 1000 m. Foto: Halfdan Carstens

Boringen er i gang

NGU har startet boringen av to dype hull i Fensfeltet. Hensikten er å finne ut om mineraliseringer av sjeldne jordartsmetaller kan fortsette ned til 1000 m.

Norges geologiske undersøkelse har satt i gang boringen av to lange hull og tar opp kjerner fra berggrunnen ved Ulefoss i Telemark.

Målet er å undersøke ressurspotensialet til bergartene i Fensfeltet. Arbeidet skjer i samarbeid med regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skriver ngu.no på sine sider.

Onsdag 15. november vil Regiongeologen “klippe snoren” med inviterte gjester.

NGU, som er prosjektansvarlig, har undertegnet en kontrakt med selskapet Geo Drilling om å bore to hull, hver på 1000 meter, ned i fjellet. Boringene skjer ved den nå nedlagte Fen skole og øst for den videregående skolen på Søve ved Ulefoss. Undersøkelsene av kjernene blir utført som et samarbeid mellom NGU og Regiongeologen.

I vår bevilget regjeringen åtte millioner kroner til undersøkelser av det som kan være en av Europas største forekomster av sjeldne jordartsmetaller – nettopp i det geologisk interessante Fensfeltet. Pengene ble bevilget på bakgrunn av omfattende kartleggingsarbeid på overflaten ledet av Regiongeologen, og etter en iherdig politisk innsats fra regionale og lokale politikere i Telemark.

Årsaken til interessen er blant annet at en ny rapport fra EU-kommisjonen viser at Kina er den viktigste eksportør av kritiske mineralske råvarer til Europa. Tilgangen til mineraler og materialer er høyt oppe på EUs dagsorden fordi europeisk industri er avhengig av mange av disse råvarene. Sjeldne jordartsmetaller er nødvendige for grønn energiproduksjon og inngår i mange høyteknologiske produkter.

Fensfeltet er omlag fem kvadratkilometer i areal og ble dannet under en kalksteinsvulkan som var aktiv for 580 millioner år siden. Området har hatt gruvedrift siden 1650-årene. Feltet inneholder svært spesielle bergarter, som blant annet søvitt og rauhaugitt, som i 1921 ble oppkalt etter gårdene i området.Boringene vil foregå i bergarten rauhaugitt. Denne bergarten er den mest lovende for mulig framtidig utvinning av metaller viktige for «det grønne skiftet». Bergarten er svært forskjellig fra bergartene «søvitt», som det ble drevet gruver på ved Søve på 1950-60-tallet, og fra «rødberg» som er en bergart med høyt thoriuminnhold.

De lange kjernene på i alt 2000 meter som nå skal bores opp, er fem centimeter i diameter. Ettersom berggrunnen kan inneholde naturlig radioaktive elementer, blir boringene utført med nødvendige miljøtiltak, som oppfanging og deponering av boreslam, og filtrering av borevann.

 

Det viktigste fra de siste dagene

Ny skuffelse i Barentshavet

VNG vurderer exit

Skal lete for 400 mill


geo365 Nyhetsbrev

0 Comments