Den norske bergindustrien omsatte i fjor mineralske råstoffer for hele 11,4 milliarder kroner, og 64 prosent av produksjonen endte utenlands, viser ferske tall fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Bergvesenet.
Det er langs kysten og i distriktene verdiene i stor grad skapes. 4800 ansatte fordelt på 800 bedrifter tok ut hele 85 millioner tonn mineralske råstoffer i 2008. Hver innbygger i Norge bruker 12,5 tonn med mineraler av innenlandsk forbruk. De viktigste fylkene etter omsetning er Møre og Romsdal, Rogaland, Vestfold, Nordland, og Finnmark. I tillegg er omsetningen fra Svalbard blant de største.
Eksportverdien har økt fra 6,1 milliarder til 7,2 milliarder kroner bare på ett år. Årsaken til den kraftige stigningen er først og fremst at kullproduksjonen på Svalbard har tatt seg opp igjen etter den alvorlige brannen som rammet Svea-Nord-gruven i 2005. Store Norske-konsernet eksporterte kull for 2,6 milliarder kroner. Eksporten av pukk og metaller har også økt siste år.
De siste 30 årene har det vært en betydelig strukturendring i næringen, men vi ser at både omsetningen og eksporten øker.
Eksportprodukter som går godt er i første rekke kull, kalksteinslurry, pukk, dolomitt, larvikitt, ilmenitt, olivin, jern og nefelinsyenitt.
Generelt sett har produksjonen av industrimineraler økt kraftig de siste tiårene, mens produksjonen av malmer og metaller har først hatt en stor tilbakegang, men deretter frem til høsten 2008 en kraftig økning. Den sterke prisveksten den siste tiden, spesielt i byggebransjen, har ført til en rekordhøy produksjon av pukk og grus både i 2007og 2008, med en økning i eksporten til Europa på ca. fire mill tonn siste år.
Den sterke økonomiske veksten i Asia fram til høsten 2008 - spesielt i verdens to mest folkerike land, India og Kina - førte til knapphet og høye priser på mange naturressurser rundt om i verden. Metaller som gull, kobber, nikkel, jern har fram til høsten 2008 fordoblet til tredoblet seg i pris i løpet av to til tre år. Det har også vært prisøkning på en rekke industrimineraler, kull og uran.
Finanskrisen, som startet høsten 2008, har bidratt til en kraftig reduksjon i leteaktiviteten, samtidig som råvareprisene og etterspørselen har blitt redusert betydelig. Prisene har nå stabilisert seg på et nivå som ligger ca 40 % i forhold til for et år siden.
De siste års prisøkning og et økt fokus på lete- og undersøkelsesaktivitet har ført til en økning i behovet for geofaglig kunnskap om hvor og hvordan de økonomiske mineralressursene opptrer.
Vi kan for eksempel se for oss at produksjon av silisium med høy renhet til bruk innen solceller og annen elektronisk industri blir mer og mer interessant.
I tillegg har Norge også sine særegne mineralressurser; som industrimineralene kalkstein til papirindustrien, nefelinsyenitt og olivin, malmene ilmenitt og rutil, natursteinene larvikitt og anortositt med fargespill, samt pukk til veg- og betongformål av meget god kvalitet, bl.a. devonske sandsteiner og hvit anortositt til pukk.
Dette er ressurser som ikke er lett tilgjengelige ellers i Europa. Mer forskning på høyt teknologisk nivå kan gi grunnlag for ny innenlands foredlingsindustri. I løsmasser og fast fjell finnes det i Norge i dag kjente mineralressurser til en potensiell verdi av mer enn 1000 milliarder kroner.
Mineralstatistikken er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Bergvesenet. Innsamlingen av data fra bedriftene ble avsluttet 8. mai 2009. Statistikken ligger på nettet både til NGU og Bergvesenet
| Bergindustrien Bergindustrien omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Næringen skiller mellom fem grupper råstoffer:
Et moderne samfunn kan ikke klare seg uten bruk av mineraler, f. eks jern til stål, kalkstein til sement og papir, pukk til veier, sand til betong, steinkull i metallurgisk industri og som energiråstoff. Hver nordmann bruker 12,5 tonn mineraler årlig av dette er pukk og grus 10,4 tonn. |
| Abonner på GEO |
Oppdatert: 17.10.2011 17:24
av Alf Kvassheim
Klikk for nedlasting
