Første skipslast i november

I fjellområdet sør for Kirkenes syder det nok en gang av aktivitet. Planen er denne gang å holde gruvedriften gående i minst 20 år, med uttak av en fattig, men likevel kvalitetsmessig god malm.

Drøye to år etter etableringen av det australske morselskapet Northern Iron starter Sydvaranger Gruve ny drift på de gjenværende jernmalmforekomstene utenfor Kirkenes. Da er det gått tolv år siden virksomheten ble nedlagt, og knapt hundre år siden gruvedriften startet opp for første gang.

Klargjøring av dagbruddene startet allerede i fjor, overdekning og gråberg har blitt fjernet, malmbrytningen er i godt gjenge, oppredningen starter i oktober og første skipning av konsentrat er planlagt til november. Det har “gått på skinner” hele veien, mener de som har fulgt prosessen, og det vil også malmen som skal flyttes fra grovknuseren og ned til oppredningsverket gjøre, når jernbanelinjen snart er klar for ny trafikk. Det gamle lokomotivet og 22 vogner er satt i stand, og neste år blir det levert enda et lokomotiv.
Kirkenes ligger ved en isfri havn, det går jernbane fra grovknuseren og ned til havna, og det er bare tolv kilometer på anleggsveien fra malmfeltene og ned til grovknuseren. Sydvaranger Gruve nyter derfor fordel av kort vei fra dagbruddene til havn, og fra havn til markedet.  Kartografi: GeoPublishing/Norge i 3D

Kirkenes ligger ved en isfri havn, det går jernbane fra grovknuseren og ned til havna, og det er bare tolv kilometer på anleggsveien fra malmfeltene og ned til grovknuseren. Sydvaranger Gruve nyter derfor fordel av kort vei fra dagbruddene til havn, og fra havn til markedet.
Kartografi: GeoPublishing/Norge i 3D

– Det har gått fort, for vi har hatt som målsetting å komme i produksjon raskest mulig, påpeker adm. direktør Don Hunter som har påtatt seg det oppdraget med å få i gang ny gruvedrift.

Vi gjetter at det blir avsatt tid til en liten feiring når skipslasten forlater Kirkenes. Det er det all grunn til, ikke bare for Sydvaranger og Kirkenes, men for hele den norske bergverksindustrien. Det er ikke veldig ofte ny virksomhet i denne størrelsesorden kommer i gang, og så fort. Gjenåpningen i Finnmark betyr at vi nok en gang har to jerngruver her i landet. Den andre er Rana Gruber som Leonhard Nilsen & Sønner eier og driver.

Sydvaranger Gruve

Sydvaranger Gruve AS ble stiftet 23. april 2007. Selskapet er 100 % eiet av Northern Iron Ltd. hvor Norske Tschudi Mining Company er største aksjonær med 41 %. Northern Iron ble børsnotert i Australia i desember 2007 for å hente inn nødvendig egenkapital til gjenoppbygging av gruvedriften i Sør-Varanger. Det endte med at hele 700 millioner kroner kom inn i kassen fra hovedsakelig australske investorer. Det er selvsagt den voldsomme prisøkningen på jern og stål som ligger bak denne interessen. I løpet av en femårsperiode økte prisen på jernmalm 5-6 ganger i forhold til da Sydvaranger avsluttet sin aktivitet i 1997. I løpet av det siste året er prisen imidlertid blitt redusert med 30-40 %. Sydvaranger Gruve er det eneste prosjektet som Northern Iron driver.

90 år med gruvedrift

Bjørnevatnsmalmen ble funnet allerede under en befaring som bergmester Tellef Dahll foretok i 1866, men malmen var fattig og kunne ikke utnyttes med datidens teknologi. Tidlig på 1900-tallet, midt i en optimistisk periode med industrialisering, herunder også bergverksetablering, var det mange som fattet ny interesse for å lete etter malm. Industrigründeren Christian August Anker (1840-1912) hadde i 1902 fått kartlagt forekomstene ved hjelp av tre skjerpere, malmen ble “gjenfunnet”, og A/S Sydvaranger ble stiftet i 1906. Grosserer Anker hadde sikret seg rettighetene gjennom avtaler med Staten som grunneier, og utbyggingen av de store anleggene som har preget Kirkenes siden den gang kunne starte. I 1910 ble den første lasten med ferdige produkter eksportert (se GEO 06/2008).
Over en periode på nesten 80 år, frem til 1997 (det var et opphold i driften etter at Kirkenes ble bombet og brent under andre verdenskrig), ble det drevet ut mer enn 200 millioner tonn jernmalm. Likevel er det fremdeles flerfoldige millioner tonn malm igjen i de store malmleiene innenfor Kirkenes.
Men det kunne vært mer, mye mer, for de siste 15 årene gruven var i drift gikk driften med underskudd. Staten spyttet inn hele fire milliarder kroner for å opprettholde sysselsettingen i distriktet. Til sammenligning har Sydvaranger Gruve investert i underkant av én milliard kroner for å få i gang ny drift.

I ettertid er det lett å se at Statens redningsaksjon var feilslått politikk. For den malmen som ble tatt ut var den lettest tilgjengelige, og hadde vært god å ha i dag. Dette var “malm som eller kunne vært en verdifull ressurs i fremtiden,” skriver Hand Lund-Andersen, tidligere adm. direktør i A/S Sydvaranger, i boka “… bygger i berge” (Tapir Akademisk Forlag, 2000). Han kunne ikke vite hvor rett han skulle få, så snart.

– Det var en arbeiderpartiregjering med Jens Stoltenberg som industriminister som ga driften nådestøtet den gangen. Litt morsomt må det derfor ha vært for den samme mannen, men nå som statsminister, å komme på besøk og se at det går mot en ny driftsperiode, forteller teknisk direktør Per Helge Høgaas og minnes en hektisk dag tidlig i sommer hvor Stoltenberg og hans følge besøkte Sydvaranger Gruve.

Rask kontantstrøm

Selv om det altså er tatt ut ganske mye malm allerede, er det enda mer igjen, nok til at én norsk og mange utenlandske investorer har vært villig til å satse på en i verdensmålestokk ganske fattig malm.
– I den gamle Bjørnevatnsforekomsten har vi en malmbase på 140 millioner tonn, sett i et 20 år langt perspektiv, fremholder Høgaas, og legger til at 90 % av de gjenværende ressursene i malmfeltene sør for Kirkenes ligger nettopp her.
I Bjørnevatn vil det kunne drives både dagbrudd og under jord, og det er nødvendig å fjerne 10-15 millioner tonn gråberg før malmen blir tilgjengelig. I tillegg må det pumpes ut mye vann fra de gamle dagbruddene.
– Alt dette tar lang tid, og derfor har virksomheten startet på de mindre forekomstene mot sør hvor malmen ligger i dagen og hvor vi raskt har kunnet komme i produksjon.
– Vi begynte der vi kunne få malm med en gang, presiserer Høgaas.
I Kjellmannsåsen har Sydvaranger Gruve kartlagt 15 millioner tonn, og i Hyttemalmen like ved finnes det en reserve på 4 millioner tonn, og det er på disse at driften nå starter og vil kunne foregå i 3-5 år. Beslutningen om å starte underjordsdrift på Bjørnevatnsforekomsten er imidlertid ikke tatt.
Reserve- og produksjonstallene som det refereres til er ikke tatt ut av luften. Høgaas har god kunnskap om malmfeltene basert på historiske opptegnelser. I mer enn 100 år har det blitt boret hull etter hull i det karrige landskapet.
– Det er en mengde geologisk informasjon tilgjengelig på grunn av den tidligere driften, og vi hadde en svært god database da vi startet her for drøyt to år siden.

Nye beregninger, basert på et 20 år gammelt kartleggingsprogram, et avsluttet diamantboringsprogram, samt flybåren geofysikk, viser at det kan være mer enn 400 millioner tonn malm tilgjengelig i 23 forskjellige forekomster. Flere av disse har vært i drift tidligere. Det gjelder ikke minst Bjørnevatn, som er den absolutt største forekomsten. Her er det snakk om at det fortsatt er 280 millioner tonn malm igjen, og forekomsten er åpen mot dypet og langs strøket i sør, slik at det kan være enda mer.

“Vi er ferdig med verifiseringsfasen, nå konsentrerer vi oss om å produsere malm

Malmen

Jernmalmen i Kirkenes er en typisk kvartsbåndet jernmalm, bestående av magnetitt og kvarts i veksling, dannet for ca. 2.500 millioner år siden. Dette er en sedimentær malm, en type båndet jernmalm (“banded iron formation), som kun har blitt avsatt ganske tidlig i Jordens historie (for mellom 2,5 og 1,6 milliarder år siden). Akkurat det har sammenheng med utviklingen av atmosfæren som på denne tiden hadde svært lite oksygen (GEO 03/2004).

Et eksemplar av jernmalmen er utstilt på Sør-Varanger museum i Kirkenes. Foto: Halfdan Carstens

Et eksemplar av jernmalmen er utstilt på Sør-Varanger museum i Kirkenes.
Foto: Halfdan Carstens

Fattig, men attraktiv

I Bjørnevatn er det påvist tre mektige malmsoner med ca. 35 % jern. Til sammenligning driver LKAB i Kiruna på en ressurs med 55-60 % jern, mens det for eksempel i Australia og Brasil finnes forekomster med et jerninnhold på over 65 %. I tillegg er malmen i Kirkenes hard og derfor svært kostnadskrevende å utvinne.
– Grunnen til at det likevel kan drives lønnsomt her, er at malmen langt på vei består av magnetitt. Mange av gruvene vi konkurrerer med leverer hematitt som krever mer enn fem ganger så mye energi når det skal fremstilles stål. I tillegg er det god infrastruktur rundt Kirkenes, isfri havn og nærhet til markedet.
Og markedet, det er stålindustrien i Europa, Asia og Midt-Østen. Høgaas mener det ikke er vanskelig å finne avsetning for et godt produkt som er godt kjent blant kundene. Påstanden understøttes av at det allerede foreligger avtaler om leveranser av produktene. Halvparten av fremtidens produksjon er solgt, mens den resterende halvparten vil selges på spotmarkedet.
– Det er likevel ikke til å underslå at vår nyeste jerngruve får jernhard konkurranse fra produsenter verden over, påpeker Per Helge Høgaas.
Mer enn 23 separate jernmalmforekomster sør for Bjørnevatn har blitt kartlagt langs en strøklengde på 12 km. Det er påvist til sammen mer enn 400 millioner tonn malm. Bjørnevatn, med 280 millioner tonn, er den største. Bjørnevatn var også den største forekomsten i perioden mellom 1910 og 1997. Illustrasjon: Northern Iron Ltd

Mer enn 23 separate jernmalmforekomster sør for Bjørnevatn har blitt kartlagt langs en strøklengde på 12 km. Det er påvist til sammen mer enn 400 millioner tonn malm. Bjørnevatn, med 280 millioner tonn, er den største. Bjørnevatn var også den største forekomsten i perioden mellom 1910 og 1997.
Illustrasjon: Northern Iron Ltd

Jern og jernmalm

Jern, med tetthet 7,9 g/cm3 og den kjemiske betegnelsen Fe (latin: ferrum), er med 5 % det tredje vanligste metallet i jordskorpen (etter silisium og aluminium). Rent jern er sølvhvitt, mykt og kan lett smis, men finnes ikke som rent metall i jordskorpen. Det forekommer i stedet som en forbindelse i hundrevis av forskjellige mineraler, men det er kun hematitt (Fe2O3, opp til ca. 70 % jern) og magnetitt (Fe3O4, opp til ca. 72 % jern) som har økonomisk betydning. De rikeste og største malmene finner vi i gamle sedimentære bergarter. Det gjennomsnittlige jerninnholdet i sedimentære bergarter varierer fra 0,4 % i kalksteiner, 2-4 % i sandsteiner til ca. 5 % i skifere. For at er forekomst skal være interessant, må jerninnholdet normalt være høyere enn 30 %.

Ytterligere lesning:

GEO 06/2008; http://www.geo365.no/bergindustri/sydvaranger/

Sydvaranger – ny oppstart etter 99 år; Halfdan Carstens

Jerngruvene utenfor Kirkenes var slett ikke tømt form malm da driften ble nedlagt for drøye ti år siden. Med australske penger er det nå duket for minst 20 år med ny virksomhet.

GEO 06/2008; http://www.geo365.no/bergindustri/ertsmasser/

“Mægtige ertsmasser af betydelig Størrelse”; Anne Kristine Børresen

Et grundig regionalgeologisk arbeid, samt en ingeniør med interesse for mineraler og malm, var forløperen til funnet av jernmalm i Sør-Varanger på begynnelsen av 1900-tallet.

GEO 03/2004

Fortsatt liv laga; Halfdan Carstens

En fattig malm, et ganske begrenset ressursgrunnlag og et norsk kostnadsnivå gir en tøff hverdag for den lille jernmalmprodusenten i Rana. Stigende jernpriser og verdifulle spesialprodukter gir likevel løfter om gode tider de neste årene.

GEO 03/2004

To typer jernmalm; Halfdan Carstens

De største jernmalmforekomstene på Jorden finnes i sedimentære bergarter. De ble utfelt fra havvannet i løpet av de første sju hundre millioner år av den geologiske perioden proterozoikum. Dannelsen har sammenheng med at det var svært lite oksygen i både atmosfæren og hydrosfæren på denne tiden.

GEO 03/2004

Jernmalm i mer enn 2000 år; Halfdan Carstens

Det viktigste fra de siste dagene

Et ønske om selvpining

MANGE og STORE funn

Et annerledes budsjett


geo365 Nyhetsbrev

0 Comments