By Eirik Refsdal from Trondheim, NORWAY - Hovedbygget ved NTNU

Grunnleggende forskning

Forskerne har bare så vidt pirket i overflaten. Det er derfor alt for tidlig å si noe sikkert om de uoppdagede mineralressursene i dyphavet.

I fjor høst satte NTNU sitt bumerke på utforskningen av dyphavet. Med fartøyet Polar King og 25 forskere, stipendiater og studenter var hensikten å samle data for grunnleggende undersøkelser knyttet til utvinning av mineraler på havbunnen. Toktet var en del av det NFR-støttede prosjektet MarMine.

– Vi tok blant annet prøver på Lokeslottet som etter dette inngår i flere forskningsprosjekt innen en rekke fagfelt, slett ikke bare geologi, forteller Steinar Ellefmo, førsteamanuensis ved NTNUs Institutt for geovitenskap og petroleum.

Feltene NTNU nå forsker på inkluderer en rekke varierte aspekter knyttet til mineralutvinning på havbunnen, herunder etikk, lovverk, miljøproblematikk, distribusjon av elektrisk kraft til operasjonene, vertikaltransport av produserte masser (de skal løftes opp mot 3000 meter uten støtte av reservoartrykk) og – der NTNUs geologer har sin styrke – metoder for oppredning av dyphavsmalmer. Prosjektene involverer derfor geologer, biologer, teknologer, én filosof og én historiker. Dette arbeidet gjennomføres som en del av det tematiske satsningsområdet NTNU Havrom.

– Vi ser også på mulige utvinnbare ressurser, men tatt i betraktning av at det foreløpig ikke er påvist en eneste drivverdig forekomst, vil alle estimater selvsagt være svært spekulative, sier Ellefmo.

Ellefmo var en av flere som stod bak en ressursrapport som ble presentert i 2013, men om et år eller så håper han å komme tilbake med et oppdatert estimat som er bedre fundamentert. Han legger likevel ikke skjul på at han tror det kan finnes betydelig mengder med kobber, sink, gull og sølv i sulfidskorsteiner langs både Mohnsryggen og Knipovichryggen.

– Men å finne dem alle blir ikke lett. De som fortsatt er «levende» spyr ut røyk, og dem kan vi lukte oss fram til. Men for dem som har sluttet å røke, kreves det avansert teknologi for å finne, for eksempel CSEM, sier Steinar Ellefmo.


geo365 Nyhetsbrev

0 Comments