Bjørnevatnsforekomten har vært kjent i 150 år, og det har vært drift på den i to perioder, fra 1906 tiL 1977, og fra 2009 til 2015. Nå jobber Tschudi-gruppen for en tredje driftsperiode. Første milepæl er konsesjon som Direktoratet for mineralforvaltning er ansvarlig for å gi. Den neste er finansiering.

Jobber for ny oppstart

I Kirkenes er det ikke snakk om å gi opp. Tschudi Group jobber aktivt for ny drift på jernmalmforekomsten.

– Nå mangler vi bare driftskonsesjon, sier Thomas Bækø, prosjektleder for Sydvaranger AS, eiet av Tschudi Group, selskapet som jobber for å starte ny drift i den tradisjonsrike jernmalmgruven.

– Alle de andre nødvendige tillatelsene har vi allerede. Det følger av lovverket, ettersom for eksempel utslippstillatelse følger tiltaket, eller aktiviteten, og ikke selskapet som drev på forekomsten, forteller Bækø som var produksjon- og logistikksjef i Sydvaranger Gruve fra 2009 og fram til konkursen senhøstes 2015.

Fristen for å avgi høringsuttalelser til den nye driftsplanen utløp den 24. mai. Det er nå opp til Direktoratet for mineralforvaltning å ta en beslutning om Sydvaranger AS skal få lov til å drive på Statens mineraler. Bækø vil ikke forskuttere noe, men han håper at myndighetene vil ta en avgjørelse i løpet av få måneder.

I så fall er det «bare» finansiering som mangler før vi kan bla om til det tredje kapitlet om utvinning av jernmalm fra Bjørnevatnforekomsten sør for Kirkenes. De to første kapitlene endte dessverre ikke så veldig bra.

Én nedleggelse – og én konkurs

Bjørnevatnsmalmen ble funnet allerede under en befaring som bergmester Tellef Dahll foretok i 1866, men malmen var fattig og kunne ikke utnyttes med datidens teknologi. Tidlig på 1900-tallet, midt i en optimistisk periode med industrialisering, herunder også bergverksetablering, var det mange som fattet ny interesse for å lete etter malm. Industrigründeren Christian August Anker (1840-1912) hadde i 1902 fått kartlagt forekomstene ved hjelp av tre skjerpere, hvorpå malmen ble “gjenfunnet”, og A/S Sydvaranger ble stiftet i 1906.

Over en periode på nesten 80 år, frem til 1997 (det var et opphold i driften etter at Kirkenes ble bombet og brent under andre verdenskrig), ble det drevet ut mer enn 200 millioner tonn jernmalm.

I 1997 ble virksomheten nedlagt. Den var ikke lønnsom lenger, og det til tross for at Staten gjennom en tiårsperiode hadde gått inn med fire milliarder kroner.

I 2006 overtok Tschudi Shipping Company eierskapet, og året etter ble Northern Iron Ltd. stiftet og børsnotert i Australia. Sydvaranger Gruve AS startet produksjonen to år senere (GEO 06/2009: «Første skipslast i november»). Med høye jernpriser gikk det lenge bra, men med fallet som startet i 2012 falt også lønnsomheten. Den 18. november 2015 var selskapet konkurs (GEO 08/2015: «En røvet forekomst»). I løpet av den drøyt seks år lange perioden ble det tatt ut ca. 30 millioner tonn råmalm.

Etter konkursen sørget Tschudi Shipping AS for at det meste av utstyr og bevilgninger fra den gamle bedriften ble beholdt og fortatt står intakt. Samtidig gjorde selskapet det klart at det ikke kunne utvikle bedriften alene. Det er helt nødvendig med investorer.

Kun dagbruddsdrift

Etter konkursen i 2015 har den nye eieren, Tschudi Group, gjort en grundig evaluering av mulighetene for videre drift. Sør-Varanger Utvikling har bidratt med økonomisk støtte.

– Vi fikk én million kroner i tilskudd for å studer gamle borekjerner, og sammen med andre gamle data gir disse et grunnlag for en oppdatert ressursplan, som igjen er grunnlag for nye gruveplaner, sier Bækø.

Bækø forteller at kjernene ble boret på 1960-tallet, og han anslår at det i dag ville ha kostet over 100 millioner kroner å bore opp så mange meter.

– Siden prosjektstart har vi har hatt 3 geologer som har gjort analyser av gamle borekjerner for å lage en modell som skal gjøre utvinningen av malm mer effektiv, miljøvennlig og økonomisk, forklarer Bækø.

Analysene av kjernene har på denne måten gitt Sydvaranger AS mulighet til å skape en modell som gir svar på om hvilke områder som har best malm. Det betyr at de med mye større sikkerhet enn før vet hvor den framtidige driften bør foregå.

Selskapet har også leid inn ekstern gruveekspertise, sammenholdt deres vurderinger med det arbeidet Sydvaranger Gruve la ned, og sett på muligheten for å drive under jord.

– Konklusjonen er entydig. Våre vurderinger og beregninger viser at selv med de mest positive antagelser vedrørende investeringer, kostnader, effektivitet, samt med basis i den mest effektive brytningsformen, vil underjordsdrift ende i minus. Med dagens priser er det derfor bare dagbrudd som er lønnsomt.

– Med en relativt fattig malm, og med de store investeringene som skal på plass for å anlegge en fullskala underjordsgruve i Bjørnevatn-bruddet kan vi simpelthen ikke forsvare å drive under jord. Det er rett og slett ikke et alternativ, fremholder Bækø.

Trenger penger

– Vi er allerede i markedet, og vår tanke er at hvis vi får konsesjon, skal det være mulig å finansiere ny oppstart i løpet av inneværende år. Men dette er et stort prosjekt, det er ingen tvil om det, og vi snakker om snevert publikum når det gjelder hvem som kan være partner i prosjektet.

– Når det gjelder prisen på jernmalm er den nå på et stabilt nivå som vi kan operere lønnsomt med, og den er vesentlig høyere enn da vi måtte kaste kortene i 2015, sier Bækø.

Etter konkursen har selskapet holdt gruven varm, og høsten 2016 ble det produsert 110 000 tonn malm over 90 dager. Dette var malm fra skuddsalver før konkursen og som derfor var lett å hente inn.

– Direktoratet ga oss tillatelse til å ta ut masser, og inntektene fra salget gjorde det mulig å finansiere arbeidet fram til ny konsesjonssøknad. Dermed kunne vi også tilby arbeid til 60-70 mennesker i en kort periode. Dette var også viktig for vedlikeholdet av utstyr og maskiner.

Verre er det at gruvekompetansen i Kirkenes sakte, men sikkert forvitrer.

– Tiden jobber mot oss. Folk tar nye jobber, og andre flytter på seg. At kompetansen er vanskelig å beholde, er en av de største risikofaktorene ved ny oppstart.

– Vi både håper og tror likevel på et solid kjerneteam når vi kommer så langt som til å starte drift igjen, avslutter Thomas Bækø.

Flertallet er for

I slutten av mai var det ekstraordinært kommunestyremøte i Kirkenes. Politikerne skulle da ta stilling til om de skulle si ja eller nei til Sydvaranger AS sin konsesjonssøknad om videre gruvedrift i Bjørnevatn.

Møtet endte med et flertall på 17 for ny gruvedrift, mens 10 stemte nei. Flertallet tok imidlertid flere forbehold, herunder at friluftsområdene i sør-enden av konsesjonsområdet blir ivaretatt, at reindriftens trekkveier blir opprettholdt, og at det blir satt i gang en prosess for å redusere høydene på tippene med gråberg.

Nå er det opp til Direktoratet for mineralforvaltning om Sydvaranger AS skal få anledning til å gjøre et forsøk på å finansiere en tredje driftsperiode.

 

 

Sydvaranger Gruve

Sydvaranger Gruve AS ble stiftet 23. april 2007. Selskapet var 100 % eiet av Northern Iron Ltd. hvor Norske Tschudi Mining Company var største aksjonær med 41 %. Northern Iron ble børsnotert i Australia i desember 2007 for å hente inn nødvendig egenkapital til gjenoppbygging av gruvedriften i Sør-Varanger. Det endte med at hele 700 millioner kroner kom inn i kassen fra hovedsakelig australske investorer. Det var selvsagt den voldsomme prisøkningen på jern og stål som lå bak. I løpet av en femårsperiode økte prisen på jernmalm 5-6 ganger i forhold til da Sydvaranger avsluttet sin aktivitet i 1997.

 

Malmen

Jernmalmen i Kirkenes er en typisk kvartsbåndet jernmalm, bestående av magnetitt og kvarts i veksling, dannet for ca. 2.500 millioner år siden. Dette er en sedimentær malm, en type båndet jernmalm («banded iron formation»), som kun har blitt avsatt ganske tidlig i Jordas historie (for mellom 2,5 og 1,6 milliarder år siden). Akkurat det har sammenheng med utviklingen av atmosfæren som på

 

Det viktigste fra de siste dagene

Equinor holder tett

Lovende funn i paleocene sandsteiner

GEOKALENDER 2014


geo365 Nyhetsbrev

0 Comments