Vi lever alltid i steinalderen. Figuren illustrerer utviklingen i bruk av forskjellige grunnstoffer gjennom de siste århundrene. I dag er nær sagt alle anvendelige elementer i det periodiske system tilgjengelige for oss, noe som gjør det mulig å utvikle stadig mer avansert teknologi. Illustrasjon: NGU

På vei inn i en ny steinalder

Det grønne skiftet krever store mengder metaller og mineraler. Derfor må vi ha en strategi som ivaretar det kommende behovet.

Vi er på god vei. «Det grønne skiftet» har funnet gehør hos politikerne så vel som i allmennheten.

Begrepet innebærer en omlegging fra fossile energikilder til fornybare energikilder. Men – og dette blir som regel oversett – i forkant av denne dramatiske forandringen ligger en gradvis omstilling til produksjon av metaller og mineraler som er helt nødvendige for å produsere solceller og vindturbiner, og som er helt nødvendige bestanddeler i for eksempel batterier og elbiler.

Det er her den kollektive geologiske kunnskapen kommer inn i bildet, samt flere hundre års erfaring med gruvedrift over det ganske land.

– Vi har relevant kunnskap for å løse mange av utfordringene samfunnet står overfor i forbindelse med et grønt skifte, fremholder Tom Heldal, direktør for georessurser i Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Med bakgrunn i regjeringens uttalte ønske om at det grønne skiftet har prioritet, og at statlige etater handler i henhold til dette, ser NGU det som sin forpliktelse å besitte kunnskap om verdiene i berggrunnen. Samt formidle den videre til samfunnet.

Mineraler i det grønne skiftet

– En moderne solcelle inneholder 16 forskjellige metaller.
– En mobiltelefon inneholder opptil 40 ulike metaller.
– En vindmølle kreves store mengder aluminium, kobolt, kobber, og jern, samt en rekke spesialmetaller.
– En elbil inneholder tre ganger så mye kobber som en bensinbil.
– Overgang fra kullkraft til solkraft øker bruken av kobber fra to til fem kilogram per kilowatt.
Kilde: NHO

 

NGU har nylig utarbeidet en 28 siders rapport om mineraler for det grønne skiftet. Rapporten ble blant annet bestilt som et bakgrunnsdokument foran NHOs årskonferanse som ble avholdt i januar i år.

NGU har nylig utarbeidet en 28 siders rapport om mineraler for det grønne skiftet. Rapporten ble blant annet bestilt som et bakgrunnsdokument foran NHOs årskonferanse som ble avholdt i januar i år.

Økt press

Heldal er fullt ut enig med alle som sier at «vi er på vei inn i en ny steinalder».

– Alle aldre er steinaldre, for menneskene har alltid hatt behov for «steinmaterialer», enten det er kleberstein til gryter, jern til plogen, kvarts til glass eller litium til batterier. Hver ny epoke kjennetegnes således av at nye mineralske råstoffer blir tilgjengelige, sier den erfarne geologen med bred interesse for historie.

«Det grønne skiftet» er derfor – som vi skjønner – i prinsippet ikke forskjellig fra andre skifter opp gjennom historien, for eksempel da steinalder ble bronsealder, og bronsealder ble jernalder.

– Det nye er at flere og flere metaller blir tatt i bruk, og at vi trenger tilgang til mineralressurser som tidligere var økonomisk uinteressante. Årsaken er at det grønne skiftet krever andre egenskaper av metallene og mineralene enn de vi tidligere har hatt behov for.

– Det er også en utfordring at det grønne skiftet kommer i en tid med høy befolkningsvekst og urbanisering. Det krever stor økning i forbruk av mer tradisjonelle råstoffer, som må produseres med stadig mindre fotavtrykk på miljøet.

Heldal bruker batteriteknologien som eksempel.

– Hybridbiler trenger nikkel i batteriene, mens elbiler krever litium og grafitt.

Videre utover i verdikjeden vil det være økende etterspørsel etter «tradisjonelle» mineraler.

– Kobber er fremdeles det mest hensiktsmessige metallet for å lede energi. Det vil føre til stor vekst i behovet, og det har vært snakket om både to- og tredobling fram til 2050.

«Norge sitter på store mineralressurser og vi bør utvinne så mye som mulig av de lønnsomme mineralforekomstene. Dette er viktig for å nå klimamålene, og det er viktig for å skaffe inntekter til Norge i årene fremover.
Kristin Skogen Lund. NHO

Det moralske dilemmaet

Det grønne skiftet vil altså måtte føre til et betydelig større press på naturressursene våre. Med referanse til debattene om ny gruvedrift i Naustdal i Sogn og Fjordane og Repparfjord i Finnmark, kan det virke som om det norske samfunnet ikke er forberedt på en slik utvikling.

– Vi kan ikke late som om vi ikke trenger metaller og mineraler. Spørsmålet er om vi ønsker å ta belastningen med å utvinne dem, eller om det er noe vi mener at andre land skal ta seg av, sier Heldal.

Vi må også se dette i lys av at Norge, slik Kristin Skogen Lund i NHO påpeker, kan utvinne mineraler mer effektivt og mye renere enn andre land, blant annet ved at vi kan benytte oss av fornybare energikilder i utvinningen, og at vi også tilbyr bedre arbeidsforhold enn tilfellet er i store deler av verden.

– Vi har faktisk mange mineralbedrifter som opptrer profesjonelt og er helt i fronten i å utvikle løsninger for mer bærekraftig utvinning og produksjon. Det mener jeg er en stor styrke som vi kan utnytte bedre, sier Heldal.

 «Norsk mineralnæring er fremst i verden både når det gjelder miljømessig fotavtrykk og helse, miljø og sikkerhet.
Kristin Skogen Lund, NHO

Norge på etterskudd

Mineralene som trengs til det grønne skiftet er i dag ujevnt fordelt rundt omkring i verden, og statistikken forteller oss at Europa i dag kun produserer 2-3 prosent av verdens metaller, men at vi bruker 20 prosent av dem. Norge kan spille en rolle for å rette opp denne skjevfordelingen, men også for å sikre sikker tilgang til framtidens mineraler.

– Jeg tror at Norge kan spille en rolle innenfor enkelte råvarer. Vi har naturlige fortrinn når det gjelder titan, olivin, grafitt, kobber, superren kalkstein, høyren kvarts og byggeråstoffer. Flere av disse identifiseres som såkalte grønne mineraler, og i framtiden kan vi trolig utvide spekteret til en rekke andre råstoffer.

– Men per i dag vet vi for lite om eventuelle forekomster, og det brukes veldig lite penger på leting etter nye mineralforekomster i Norge. Vi er derfor fryktelig langt unna at vi kan si at vi i Norge satser målbevisst på fremtidens mineraler, mener Heldal.

Direktøren er derfor skeptisk til at Norge vil kunne ta en ledende rolle i det grønne skiftet, slik mange – ikke minst flere politikere – har tatt til orde for.

– Europa går i retning av et grønt skifte, og Norge kommer til å henge med, om enn litt motstridende. Men vår rolle blir nok mer som en passiv aktør, etter som vi ikke er medlem av EU. Det er jo der de store beslutningene tas.

– Siden EU-medlemskap ikke er en realistisk tilnærming i dag, så er Norges framtidige rolle nærmest dømt til å være passiv, sier Heldal.

Mobiltelefonen: Stappfull av metaller

Skjermen er laget av silikon, med et tynt lag av tinn, kalium og det sjeldne metallet indium. Batteriet inneholder kobolt, grafitt og litium. Kretskortet består av gull, kobber, sølv, wolfram, tantal og tinn. En rekke sjeldne jordarter (REE) brukes for å produsere de fine fargene i skjermen. Lyd og vibrasjon fra mobilen er produsert ved hjelp av neodym, praseodym og dysprosium. Omslagsrammen er laget av aluminium. Flere av disse metallene finnes i Norge, men per i dag produserer vi kun kvarts (Tana) og aluminium (8 forskjellige steder) basert på import av bauxitt. Det foreligger imidlertid konkrete planer om produksjon av kobber (Repparfjord), og det foregår prospektering på sjeldne jordarter i det såkalte Fensfeltet (GEO 06/2015; «Vulkanrør ble ressurs»; GEO 03/2007; «En stor ressurs – men har vi en forekomst»).
Kilde: NHO

 

Den nåværende regjerningens satsing på mineralleting bærer heller ikke bud om at Norge kommer til å spille noen viktig rolle i framtiden. Det hjelper riktig nok at den har sagt ja til 2 store prosjekter (rutilgruve i Naustdal og kobbergruve i Repparfjord), men Heldal påpeker at vi må komme fram til en bedre strategi for hvordan det offentlige og næringslivet kan samarbeide om å gjennomføre det grønne skiftet.

– Jeg synes det er viktig å se nærmere på om statens virkemidler fungerer til fordel for et grønt skifte. I dag brukes det for eksempel svært lite ressurser på leting og utvikling av mineralforekomster, både i statlig og privat regi. I et langsiktig perspektiv synes jeg det er bekymringsfullt (GEO 08/2015; «NGU i hardt vær», «Misforstått sparing»).

– I den sammenheng er det paradoksalt at Norge importerer dobbelt så mye mineralske råstoffer som vi selv utvinner. Det sier litt om vår avhengighet av slike råstoffer. Vi må derfor utvikle en mer bevisst holdning til hvor vi ønsker å gå som nasjon, mener Heldal.

Solceller krever blant annet arsen, aluminium, bor, kadmium, kull, kopper, gallium, indium, jern, kvarts, molybden, bly, fosfat, selen, tellur og titan. Vindmøller trenger aluminium, kobolt, kobber, jern og en rekke spesialmetaller. Vindturbiner benytter flere typer sjeldne jordartsmetaller for å lage lette og små magneter.

Geologen mener ikke at vi nødvendigvis skal utvinne alle råstoffene vi forbruker, men han fremholder at vi må ha en betydelig mer bevisst holdning til utnyttelsen av de naturressursene vi har blitt beriket med. Naturrikdommene medfører en forpliktelse vi må etterleve.

– Verdikjedene våre avhenger i stor grad av mineraler. Derfor er det avgjørende at vi skaffer oss en helhetlig forståelse der vi ikke fornekter vårt økende behov for naturressurser og medfølgende press på naturen. Først da kan vi komme fram til gode løsninger for en mer bærekraftig fremtid, mener Tom Heldal, direktør for georessurser ved NGU.

Tom-Heldal

Tom Heldal er direktør for georessurser ved NGU som nå tar ansvar i forhold til det grønne skiftet. Foto: Halfdan Carstens

«Sjeldne jordarter gjør magnetene opptil 40 ganger sterkere enn en vanlig magnet som vi har på kjøleskapsdøra
Håvard Gautneb, NGU
GEO 02/2016

 

 

Det viktigste fra de siste dagene

Exit Horstad

Klimaløgn

Vil bore nær Knarr


geo365 Nyhetsbrev

2 Comments