Søppel, resirkulering og urban gruvedrift

Morten Smelror - Norges geologiske undersøkelse

Morten Smelror er adm. direktør ved Norges geologiske undersøkelse Foto; Halfdan Carstens

”Ikke kast rask på gata!” Inne mellom velduftende olivenbrød, ferske bagetter og fristende brioche lå en liten bunke fargerike lapper på disken på bakeriet Franske nytelser. ”Resirkuler. Rask ødelegger verden. Vi må vise at vi kan fikse Jorda.” En lapp med et klart budskap. Fint illustrert og med en rimelig kraftfull advarsel til slutt: ”Dere vil alle dø Hvis dere fortsett sån som dere gjør”. Flott!, tenkte jeg, og da mente jeg ikke akkurat den heftige trusselen. Fint at noen engasjerer seg nok til å lage slike løpesedler. Flott at noen bryr seg!

Avfallsproduksjon. Jeg tenker at i gata der jeg bor panter vi flasker, sorterer papir og organisk avfall, leverer klær til Fretex, og kjører brukte TVer til kommunens mottak for elektrisk avfall. Kanskje synes vi at vi gjør vårt. Men vi forbruker også mye. Norge ligger på fjerdeplass i verden når det gjelder produksjon av avfall per innbygger (målt i kommunalt avfall). Andre kommer raskt etter oss i løypa, blant disse er folkerike land som Kina og India.

Befolkningsøkning. I dag er vi sju milliarder på Jorda. I 2050 vil vi være om lag ni milliarder. Alle bør ha like muligheter til velstand og velferd. I Kina er flere hundre millioner mennesker i løpet av det siste tiåret løftet ut fra fattigdom til levevilkår som vi her i landet tar for gitt. Nye hundre millioner vil følge i de nærmeste årene.

Pakkeindustrien. I følge PricewaterhouseCoopers stod EU for 25 % av den globale verdiskapingen i år 2000, fulgt av USA med 23 %, mens Kina lå langt etter med 7 %. Dette forholdet vil endre seg dramatisk.. I 2030 vil Kina stå for 19 % av verdiskapingen, USA 16 %, og EU 15 %. I følge tall fra Verdensbanken vil Kina produsere 533 millioner tonn avfall i 2030. Et bidrag er innpakking av mat, som har økt med nær 11 % per år de siste ti årene. Kortreist mat taper i konkurransen med godt innpakkede matvarer som sendes verden rundt. Totalt utgjør innpakking av mat 38 % av verdens pakkeindustri. Vi snakker om store tall. Men innpakning kan også resirkuleres. I England resirkuleres mer enn 60 % (godt over seks millioner tonn i året).

Urbanisering. Ikke bare blir vi flere. Vi flykter fra landsbygda i økende antall, og flytter sammen i byer og tettsteder. Omkring år 1900 levde vel 13 % av verdens befolkning i urbane områder, i 1950 var tallet økt til 49 %, mens i dag lever flertallet av Jordas innbyggere i og omkring byer. Tallet vil øke til 60-65 % i de neste 30-40 år. Innen den neste fem årene vil de 60 største byene i verden romme opp i mot 600 millioner mennesker. Flere og flere mennesker, med økt forbruk, og som bor stadig tettere og tettere. Søppelhaugene vil vokse i takt med denne utviklingen.

Resirkulering. Med økt vekst og velstand øker presset på råvarene. Vi som jobber ved Norges geologiske undersøkelse må derfor bidra til å finne nye forekomster av metaller, industrimineraler og byggeråstoffer som vil være nødvendig for å bygge framtidens samfunn. Her i Norge har vi gode muligheter for å videreutvikle mineralnæringen og skape nye verdier for framtiden. Økt etterspørsel vil føre til at mat, metaller og tilgang til energi vil bli stadig dyrere. Men Jordas naturressurser er ikke uendelige. Resirkulering vil derfor bli stadig viktigere. Vi må minske søppelhaugene og å minimere bruken av energi og materialer.

Energiforbruket. Med økende priser og knapphet på viktige råstoffer, er resirkulering av metaller kommet høyt opp på agendaen. Verdens primærproduksjon av aluminium er om lag 24 millioner tonn per år. Men resirkulering av aluminium krever kun 5 % av energiforbruket og produserer bare 5 % av karbondioksidutslippet sammenlignet med primærproduksjonen. Skal du framstille 34 ølbokser fra bauxitt vil det kreve 7,5 kilowatt-timer med elektrisitet. I dag bidrar gjenvinning av aluminiumsbokser til å redusere forbruket av elektrisitet i EU-landene med 11,5 milliarder kilowatt-timer. Gjenvinning av stål er også mye billigere enn å produsere det fra jernmalm, og stål er blant de hyppigst gjenbrukte materialene i verden i dag. I USA og Canada bidrar gjenvinning av stål til å redusere energiforbruket med 45 % sammenlignet med hva som går med til primærproduksjon.

Gjenvinning. Avfallet rommer store verdier. Ta for eksempel en avdanket PC. Ett tonn kretskort fra slike PCer inneholder om lag 250 gram gull. Til sammenligning vil en god gullforekomst ha rundt 5 gram gull per tonn berg, ofte mindre. Haugen av brukte mobiltelefoner vokser også raskt. Hver av dem inneholder 40 forskjellige grunnstoffer, inkludert flere sjeldne jordartelementer som det i dag er skrikende etterspørsel etter. Urban gruvedrift kan vise seg å være lønnsomt. Men mens gjenvinning av stål er relativt ukomplisert, vet vi i dag ikke helt hvordan vi skal få gjenvunnet de ørsmå komponentene i våre moderne elektroniske hjelpemidler. For å løse dette trenger vi kloke hoder. Mange kloke hoder. Dette som et innspill til ungdom som ennå ikke vet hva de vil bruke sitt yrkesliv til.

Jeg er ikke så sikker på at ”vi alle vil dø hvis vi fortsetter sånn som vi gjør”. Men en mer bevist holdning til bruk og gjenbruk vil bidra til at kommende generasjoner kan få oppleve en verden med en god velstandsutvikling for en stadig større andel av Jordas befolkning, uten at det går på kompromiss med natur og et godt levemiljø. Vi må ta godt vare på våre ressurser, ikke minst de som ligger i engasjerte barn og unge.

Oppdatert: 19.12.2011 00:08
av Kristoffer