Krateret er for lengst borte. Men de spesielle bergartene røper at en meteoritt smalt i bakken og sprengte berggrunnen i filler mot slutten av urtiden.
For ca, 600 millioner år siden - sent i urtiden (prekambrium) - smalt en asteroide ned på Jordens overflate der vi i dag finner den lille grenda Garnås i Hallingdal. Asteroiden var rundt 250m i diameter og traff jorden med en hastighet på 20-30 km/sekund. I eksplosjonen som fulgte, ble det utløst energi tilsvarende flere tusen atombomber. Men ingen høyerestående vesener ble skadet eller drept. Dette var lenge før livet "eksploderte" i begynnelsen av kambrium.
"Ødeleggelsene" var likevel enorme. Et svært krater med dybde på ca. sju hundre meter og en diameter på over fem kilometer ble sprengt ut. Tygg litt på de dimensjonene før du fortsetter å lese.
Trykkbølgene fra nedslaget spredte seg nedover i bakken og knuste opp berggrunnen. Den bestod hovedsaklig av gneis, men også amfibolitt (ganger i gneisen) og en del kvartsitt mot østsiden av krateret. I et tilnærmet sirkelformet område finner vi i dag en bergart bestående av hvite fragmenter av granittisk gneis eller kvartsitt i en svart karbonholdig matrix (bestående av finknust stein, støv og litt karbon). Dette er den spesielle Gardnos-breksjen. Gjennom mange millioner år har den blitt presset sammen til en svært hard bergart.
Over breksjen ligger en bergart kalt suevitt. Det er en svært spesiell bergart som kun finnes i tilknytning til nedslagskratere. Bergarten er dannet av materiale som ble slynget opp i luften og deretter godt blandet før det falt ned og la seg som et lag i bunnen av krateret. Suevitt er en polymikt breksje (dvs. at den består av flere typer bergarter) som inneholder bergartfragmenter fra flere steder i krateret i tillegg til en del smeltet materiale.
Bergartene i krateret på Garnås inneholder betydelige mengder karbon, ca. 0,2-1,0 vektprosent som kan deles i to hovedtyper: Impact-produserte diamanter med størrelser fra 0,5 til 1 µm og grafittisk karbon.
Da nedslaget skjedde, lå Norge, som tilhørte Den baltiske platen (se Geokalender 2008, januar) trolig under et grunt hav, rett over ekvator. Etter at asteroiden hadde sprengt ut krateret og fordampet, begynte vann å renne ned i det. Vannet dro med seg store mengder stein og grus helt til krateret hadde blitt fylt opp til randen. Finkornig sand og leire ble deretter fraktet med bekker og avsatt over det grovkornige materialet.
Senere, i kvartær tid (se tidsskala foran i bladet), har de mange istidene gravd krateret frem i dagen. Flere kilometer med hard stein har blitt erodert og fraktet vekk med is og elver. Derfor ligger krateret nå igjen på overflaten, etter mange hundre millioner år nede i jordskorpen.
Nettopp derfor kan det selv for et trent øye være vanskelig å se at man står i et krater hvis man ikke vet hva man skal se etter. Man kan fremdeles se konturene av et gammelt krater og høyden i sentrum, men det er ikke lenger en sirkelformet grop i bakken, den østlige kraterveggen har istidene tatt knekken på, og skog dekker store deler av området.
Det er altså ikke kraterformen, men de spesielle bergartene som forteller historien om hva som skjedde for 600 millioner år siden.
| Åpningstider: Mer informasjon: www.gardnos.no. |
Gardnos-breksjen ble først kartlagt av O.A. Broch i 1945 (Broch, O.A., 1945. Gardnosbreksjen i Hallingdal. Norsk geologisk tidsskrift 36, pp. 16-25). Han mente på det tidspunktet at bergarten var dannet av en enorm gasseksplosjon i forbindelse med vulkansk aktivitet Han undret seg likevel over at han ikke fant noe vulkansk materiale.
På 1980-tallet startet Johan Naterstad og Johannes A. Dons, begge tilknyttet Naturhistorisk museum, en omfattende kartlegging av Gardno-breksjen som ledet frem til den forståelsen vi har nå. I flere publikasjoner fra første halvdel av 1990-tallet konstaterte de at den måtte ha blitt dannet av en asteroidekollisjon. Funn av sjokk-kvarts ble det avgjørende beviset. Sjokk-kvarts er deformerte kvartskorn som inneholder mikroskopiske parallelle lameller, som har blitt dannet ved ekstremt høye trykk (5-10GPa), og derfor kun forekommer som et resultat av meteorittnedslag og atombomber.
Det forskes fortsatt i krateret. Mange spørsmål er ubesvart og vil kanskje få en løsning i nærmeste framtid. Stipendiat ved Naturhistorisk Museum Elin Kalleson skriver nå doktoravhandling om området.
Nedslagskratere i Norge og internationalt.Gardnos-krateret er ett av to kjente nedslagskrater på norsk fastland. Det andre ligger i Rogaland (GEO 03/2002) I tillegg fins et stort nedslagskrater i Barentshavet, Mjølnir (GEO 08/2005). På verdensbasis er det registrert rundt 170 nedslagskratere. Av de mest kjente kan Chixulub-krateret på Yucatanhalvøya i Mexico og Meteor Crater i Arizona nevnes. |
Krateret på Garnås er veldig spesielt. Det er få andre plasser i verden at et nedslagskrater er så lett tilgjengelig for publikum. Du kommer dit ved å kjøre Riksvei 7 gjennom Hallingdal, og mellom Nesbyen og Gol ligger avkjøringen opp til krateret og Gardnos Meteorittpark. Et skilt ved avkjørselen levner ingen tvil om hvor du skal ta av.
Det er fullt mulig å kjøre helt inn til midten av krateret hvor det er bygget et informasjonssenter med kiosk. Fra parkeringsplassen går det merkede løyper. De forteller om dannelsen av krateret og naturen i området. På informasjonssenteret henger en utstilling laget av Universitetet i Oslo og Naturhistorisk Museum. Her presenteres vår viten om asteroider, meteoritter og kratere rundt om i verden og verdensrommet. Her er det ekte meteoritter som du kan ta og føle på, og en lysbildefremvisning illustrerer nedslaget på Garnås.
Det er mulig å bli med på en guidet for å studere bergartene som ble dannet under og etter nedslaget, se spor etter istidene som har gravd fram krateret, og se ut over store deler av krateret.
For barna er det lagt opp en egen natursti der de kan prøve å besvare spørsmål om området og bli juniorgeologer. Både små og store barn får mulighet til å prøve seg på steinsliping.
Gardnos Meteorittpark tilbyr opplevelser for de fleste, og alt fra barnefamilier til mer erfarne geologer vil finne et besøk i krateret både spennende, lærerikt og morsomt.
Krateret på Gardnos ble åpnet for publikum i 2000, tilbudet ble den gang gitt av kommunen. I 2005 ble informasjonssenteret åpnet. I 2007 ble Gardnos Meteorittpark AS stiftet. Det private selskapet, som tok over for kommunen, hadde store planer for utvidelse og forbedring av tilbudet, men fra i år av er det igjen kommunen som er driver av meteorittparken.
Siden åpningen i 2000 har antallet nysgjerrige turister som har tatt turen innom Gardnos-krateret steget betraktelig år for år. Fra rundt 600 i 2000 til hele 17 000 i 2007.
| Abonner på GEO |
Oppdatert: 18.10.2011 12:25
av Alf Kvassheim
Klikk for nedlasting
