Utfordrer arkeologiske sannheter

Funn av dyrebein og redskaper på en gammel slakteplass vitner om at neandertalerne hadde fotfeste betydelig lengre nord enn det forskerne hittil har trodd.


Halfdan Carstens


neandertaler464.jpg
Ny forskning gir sterke antydninger om at neandertalerne for omtrent 33.000 år siden levde sammen med mammutene i Sibir. Det var nok et tøft liv for begge arter, og ingen av dem har - av ukjente årsaker - overlevd frem til vår tid. Sommerlandskapet vi her ser var en tørr, men produktiv steppe med beitene flokker av hest, bison og mammut. Om vinteren var det nok betydelig mer ugjestmildt. Grafikk: Eva Bjørseth

Teorien er nettopp publisert i Science med to norske professorer og en dr. student som medforfattere.

- Funn av gamle redskaper langt nord i Russland gir grunn til å tro at neandertalerne regjerte på den værharde arktiske steppen på en tid da vårt eget land fortsatt var dekket av tykk is, fremholder kvartærgeolog Jan Mangerud.

Nitidig feltarbeid gjennom mange år, ny forståelse av isens utbredelse i polarområdene under siste istid, samt et tverrfaglig samarbeid ligger til grunn for den nye tolkningen.

Iskalde stepper

Tidspunktet for når neandertalerne døde ut har lenge vært et uløst spørsmål blant arkeologene. Det foregår også en heftig debatt om hvorfor de døde ut (GEO 06/2009). Men det har lenge vært allmenn enighet om at disse fortidsmenneskene bare levde i Mellom- og Sør-Europa, samt østover et stykke inn i Asia (se kartet).

Nå setter nye forskningsresultater spørsmålstegn ved den siste ”sannheten”. Basert på detaljerte studier av 4000 beinrester og 300 håndtilvirkede redskaper fra Byzovaya i Pechoraelva blir det konkludert med at neandertalerne for omtrent 33.000 år siden levde lengst nord i det nåværende Russland. Den nye kunnskapen har nylig blitt publisert i det anerkjente tidsskriftet Science med Jan Mangerud, John Inge Svendsen og Herbjørn Heggen som medforfattere.

I et iskaldt, arktisk klima, enda kaldere enn det er i dag, har de i så fall overlevd under forhold som forskerne tidligere ikke hadde trodd var mulig. Teorien rokker derfor også ved oppfatningen om at neandertalerne ikke var godt nok organisert til å takle krevende naturforhold som vintermørke og sterk kulde.

mangerud-og-svendsen464.jpg
John Inge Svendsen (t.v) og Jan Mangerud ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, står bak utgravningene som danner datagrunnlaget for ny kunnskap om neandertalerne. Doktorgradsstudenten Herbjørn Heggen har også vært med de siste årene. Foto: Kim E. Andreassen, På Høyden, UiB

Øst for den store bre

Historien om denne spennende oppdagelsen begynner for 15 år siden. Mangerud og Svendsen var for fjerde år på rad på feltarbeid i Byzovaya, ved foten av Uralfjellene. Ett av målene for feltsesongen var utgravninger i sedimentene som elva Pechora hadde lagt fra seg på sin vei nordover slettelandet.

Ved Byzovaya hadde det i lange tider blitt funnet flotte mammutstøttenner som folk hadde samlet. Russiske arkeologer undersøkte stedet på 1960-tallet. De fant da redskaper samt beinrester etter mammut, bison, moskus, reinsdyr, bjørn, ulv og rev. De antok at dyrekadavre hadde flytt nedover elva og blitt liggende igjen i en bakevje.

- Vi fikk tidlig mistanke om at denne tolkningen ikke var riktig. Vi har nå vist at kadavrene lå i og på sedimenter (”debris-flow”) som har rast ned den korte, slake dalsiden. Menneskene har enten fraktet kjøtt hit for videre partering, eller kanskje til og med drept dyrene her, sier Svendsen.

De norske geologene startet en utgraving litt nedstrøms fra de gamle funnene fordi det her så ut til å være en mer fullstendig geologisk lagfølge. Dette viste seg å bli avgjørende for tolkningen av den geologiske utviklingen.

- Rett på de eksponerte, friske beina ble det avsatt fin, vindblåst sand, som raskt dekket til og hermetiserte alle etterlatenskapene. Etter hvert var fangstplassen dekket til av nesten ti meter med sedimenter, og det er først etter at elva møysommelig har gravd i sandbankene på yttersiden av store, meandrerende svinger at de har kommet frem i dagslyset, forklarer Mangerud.

En slik tolkning stemmer også godt overens med den nye forståelsen av isdekkenes utbredelse under siste istid. Både arkeologer og geologer aksepterer nå at denne delen av Russland var isfritt. Dette har som implikasjon at Byzovaya også var isfritt samtidig som Norge var dekket av innlandsisen. Og hvis det var ”tørt land”, kan det selvfølgelig også ha vært gode vilkår for et mangfold av arter.

Vi publiserte de første resultatene fra Byzovaya i 1999 og konkluderte med at det hadde levd mennesker på de snaublåste steppene øst for den store breen, men uten å finne ut hvilken type mennesker dette kunne ha vært, forteller Mangerud.

kartet.jpg
Redskapene og knoklene er funnet langs Pechoraelva som renner fra sør og ut i Barentshavet. Legg merke til at isdekket over Skandinavia og nordområdene ikke nådde bort til Pechoraelva under siste istids maksimum for 20-25.000 år siden. Legg også merke til at neandertalerne, i følge gjeldende teorier, holdt seg innenfor et område mye lengre sør. Funnstedet ligger ca. 1000 km nord for tidligere kjente neandertalfunn. Grafikk: Eva Bjørseth

Neandertalerne

Neandertalere (Homo neanderthalensis) er oppkalt etter en tysk dal hvor det ble gjort knokkelfunn i 1856. Neandertalerne er de moderne menneskenes (Homo sapiens) nærmeste slektning og regjerte alene i Europa og det vestlige Asia gjennom 200.000 år. Men så, for 40.000 år siden, invaderte det moderne mennesket Europa fra Afrika og Midt-Østen. Neandertalerne og de moderne menneskene regnes av noen som to forskjellige arter, mens andre regner begge som underarter av Homo sapiens og da blir betegnelsene Homo sapiens sapiens og Homo sapiens neanderthalensis. Det kan se ut som om de levde side om side i tusener av år, men i henhold til gjeldene kunnskap ble neandertalerne fordrevet og endte sine dager sør i Europa. De siste spor etter neandertalerne er funnet i huler i Gibraltar. De er datert til å være 28.000 år gamle, men de fleste forskere er skeptiske til at denne alderen virkelig daterer neandertalerne.

funnsted464.jpg
Funnstedet ligger ved Pechoraelva. Det mørke gruslaget nederst er det funnførende laget som inneholder knokler av storvilt og steinredskaper. Alle de lyse lagene over er vindblåst sand som la seg over funnene i en kald og tørr periode på slutten av istiden. I bakgrunnen skimter vi den flate og ødslige tundraen som ligner svært på landskapet under siste istid. Den gang var imidlertid vintrene enda kaldere enn i dag. Foto: John Inge Svendsen

Mangler DNA

Franske arkeologer, som er spesialister på neandertalerne, fattet raskt interesse for redskapene da de fikk se bilder av dem. De reiste til museet i Syktyvkar i Komi, Russland, hvor materialet er lagret. Med Ludovic Slimak fra universitetet i Toulouse i spissen, konkluderte de med at kniver og andre verktøy etter all sannsynlighet var produsert av neandertalere.

- Dette var sensasjonelt, fremholder Mangerud, med referanse til den aksepterte kunnskapen om at neandertalerne gjennom lang tid hadde levd på betydelig lavere breddegrader.

- Inntil dette funnet har det ikke vært gjort neandertalfunn lengre nord enn 55 °N, og funnene på de berømte bunnen av Nordsjøen utenfor Nederland er 1000 km sør for slakteplassen ved Byzovaya, påpeker Mangerud.

Den gamle forståelsen av neandertalernes leveområde (slik kartet viser) passer godt med den gjengse oppfatningen om at disse menneskene under siste istid ikke var i stand til å takle krevende forhold langt nord.

- Men det er jo slik at dette er en forståelse som kommer av det ikke har vært gjort funn av neandertalere så langt nord, så her går vi snart i sirkel, supplerer Mangerud.

Klimaforskningen viser at det var mye kaldere den gangen enn det er nå. Temperaturer ned mot 50 minusgrader var vanlige om vinteren. Iskalde vinder fra breen gjorde det nok heller ikke særlig behagelig å være neandertaler. Så nå må vi altså kanskje endre våre forestillinger om disse ”lavpannede” fortidsmenneskenes evne til å tilpasse seg?

tidsskala.jpg
Tidsskala som viser at siste istid sluttet for 11.600 år siden. Neandertalerne var enerådende i Europa gjennom flere hundre tusen år og langt inn i siste istid. Våre forfedre, Det moderne mennesket (Homo sapiens sapiens) vandret ut av Afrika til Midt-Østen for ca. 60.000 år siden, og videre inn i Europa for 40 - 45.000 år siden. I en periode som strakk seg over noen tusen år levde begge menneskeraser her, men etter hvert forsvant neandertalerne sporløst. Funnet ved Byzovaya er den yngste sikkert daterte boplassen som kan relateres til denne menneskearten, og i disse nordområdene har de altså holdt stand helt til for 33.000 år siden. Grafikk: Eva Bjørseth

Oppbevart i fryseboks

Alderen på materialet er kritisk for vår forståelse av denne historien. Heldigvis er det god dekning for å påstå at funnene er 33.000 år gamle.

- Dette er en av de best daterte arkeologiske lokaliteter av denne alder, sier Mangerud.

- Vi har lagt ned et betydelig arbeid – og mye penger – i dateringene, og vi hadde gode prøver å jobbe med. Skjelettrestene lå først i permafrost, eller en ”fryseboks”, de første 20.000 årene, og deretter ble de oppbevart i ”kjøleskap”, for jordtemperaturen er bare 2 grader her i dag. Dette gjør at knoklene er langt bedre bevart enn i de mange funnene sørover i Europa, hvor de nesten er forvitret bort.

Det usikre punktet forblir derfor om redskapene virkelig ble tilvirket av neandertalere. De franske forskerne er ikke i tvil. Slike redskaper har blitt koblet til neandertalere i en rekke funn andre steder i Europa. Med 300 forskjellige redskaper å bryne seg på, har de heller ikke manglet materiale for sine observasjoner og konklusjoner.

steinkniv464.jpg
Det finnes ikke rester av menneskeknokler som det kan gjøres DNA-undersøkelser på. De nye forskningsresultatene baserer seg derfor på analyse av redskaper. Her ser vi steinkniver som er hugget i typisk neandertalstil. Foto: Hugues Plisson

Debatten fortsetter

Et funn av beinrester fra de robuste redskapsmakerne ville løst gåten en gang for alle. Men dessverre er det ikke blitt funnet et eneste beinfragment som det kunne blitt gjort DNA-analyser på. Og uten håndfaste bevis for at det faktisk bodde neandertalere ved Pechoraelva, og at det ikke var det moderne mennesket, vil debatten om neandertalernes nedslagsfelt utvilsomt fortsette.

Tidsskriftet Science presiserer selv dette i en kommentar. Redaksjonen har snakket med flere forskere som er skeptiske til konklusjonen i artikkelen. Arkeologen John Shea ved Stony Brook University i New York viser for eksempel til funn i Afrika og fremholder at redskapene fra Byzovaya slett ikke er unike for neandertalkulturen. John Hoffecker ved University of Colorado i Boulder går også bestemt ut og sier at det ikke er grunnlag for å konkludere med at redskapene fra Byzovaya ble laget av neandertalere. Han fremholder i stedet at de kan være laget av det moderne mennesket.

Ludovic Slimac hevder på sin side at det i Europa er et utvetydig likhetstegn mellom den type redskaper som ble funnet ved Byzovaya og neandertalere, og at funnene som Hoffecker henviser til er helt andre redskaper.

 – I denne forbindelse sier jeg ofte at hvis vi finner ei steinøks i Norge, så konkluderer vi uten å nøle med at den er lagd av steinaldermennesker, og ikke vikinger, repliserer Mangerud.

Så der står vi. Mangeårig feltarbeid, grundige analyser og tverrfaglig samarbeid har ledet frem til en ny teori om at neandertalerne klarte å opprettholde livet langt mot nord. Teorien rokker ved etablert kunnskap og får - selvsagt - motbør i de akademiske sirkler. Og slik skal det være. Det er på den måten at vitenskapen kommer videre.

 Abonner på GEO


Tips en venn..

om denne artikkelen



Oppdatert: 17.10.2011 12:51
av Ingvild Carstens


Kommentarer

Annonse

Annonse
tullowlogo_banner.gif

Annonse
svenska_geo_annonse_24.jpg

Geo365 på Twitter

Geo365 på Facebook

Fjellkjeden på Facebook

Geoforskning på Facebook


Tips en venn

Tips en venn om denne saken:





Søk i GEO365

Sponsor geofunn
bgas.jpg

geofunn.no
geofunn_kol2.jpg

Geojobb