
Geoforskning markerer at det i år er hundre år siden Alfred Wegener for første gang presenterte sin teori om kontinentaldrift.

I desember i fjor presenterte Oljedirektoratet et CO2-atlas for Nordsjøen. Nå jobbes det med et tilsvarende atlas – for hele Norden.

I Sinai-ørkenen har forskerne fra Bergen funnet sitt strukturgeologiske eldorado. Gode blotninger i riftområdet har resultert i flerfoldige publikasjoner.

Geoevalueringen gir oss råd om hvilke tidsskrifter vi skal publisere i. Skal vi følge disse? spør Rolf Mjelde i dette innlegget.

Et forskningsprosjekt har som mål å forstå utbredelsen og effekten istidene har hatt på Barentshavet og Norskehavet og petroleumssystemene som finnes der.

Forskerne ved COREC-senteret jobber for økt oljeutvinning på Ekofiskfeltet. De siste årene har de vist at kjemi er avgjørende for både innsynkning, produksjon og generell forståelse av gigantfeltet i Nordsjøen.

Magmatiske lagganger i Norskehavet kan ha bidratt til modning og fungert som reservoarer for petroleum i Norskehavet. Disse effektene vil et nytt forskningsprosjekt undersøke.

Ved IRIS Energi fokuseres det på anvendbar petroleumsforskning. Men sentralt står også fornybar energi og CO2-prosjekter.

Forskere ved NIVA ønsker å finne ut hvilke tiltak som kan forhindre at livet i fjordene forsvinner ved dumping av gruveavfall.

Under de kvartære istidene på den nordlige halvkule ble enorme mengder sedimenter avsatt på den norske kontinentalskråningen. Karoline Wallsten undersøker et av de største undersjøiske viftekompleksene som ble dannet i løpet av denne tiden - Nordsjøvifta.

Geoforskning markerer at det i år er hundre år siden Alfred Wegener for første gang presenterte sin teori om kontinentaldrift.

Det nye initiativet fra forskningsrådet HAV21 er viktig for geomiljøet. Rolf Mjelde forklarer i dette innlegget hvorfor.
Les bloggen hans på geoforskning.no

Henrik Svensen er skuffet over at "ingen" norske geologer benytter Twitter aktivt. Samtidig tipser han om gode steder å starte for nye brukere.

Masterstudenten Katrine Fossum er med på et forskningsprosjekt som undersøker potensielt uranholdig grunnvann i sentral-Tanzania.

CO2-lab’en utenfor Longyearbyen på Svalbard injiserer foreløpig bare vann ned i porøse sandsteiner 1000 meter under bakken. Forskere håper imidlertid at reservoaret en dag kan ta i mot CO2 fra byens kullkraftverk.

Fem år gamle Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen ble nylig evaluert og har fått fem nye år til å fortsette forskningen.

Det finnes i dag 23 gruvedeponier i norske fjorder, og mange flere kan tilkomme i fremtiden. Et NIVA-prosjekt undersøker miljøkonsekvensene av to norske sjødeponier.

Rolf Mjelde forklarer i dette blogginnlegget hvorfor han ikke deltar på AGU møtet i San Francisco.

Den internasjonale ekspertgruppen nedsatt av Norges Forskningsråd for å evaluere norsk geoforskning er ferdig med sitt arbeid. I dette innlegget kommer Rolf Mjelde med noen innledende kommentarer.

Vi minner om snorklipping for www.geoforskning.no på NTNU torsdag 8. desember kl 19.00. Her vil vi markere at det norske geofagmiljøet har fått en ny formidlingskanal.

Naturhistorisk museums gamle samlinger har en viktig funksjon, og inn i mellom kan de vise seg å være en skattekiste for nysgjerrige geologer.

Den friluftsinteresserte geologistudenten har vært heldig. Hun skriver sin masteroppgave på en helt spesiell geologisk forekomst i Oslofeltet.

Nye undersøkelser med breradar har gitt ny kunnskap om bunntopografien under Hardangerjøkulen. Topografien under breen er overraskende ujevn.

Nettavisen geoforskning.no lanseres 1. november. På sikt er ambisjonen vår at geoforskning.no skal bli geofagets egen informasjonsavdeling.
Les mer på geoforskning.no

Forskningsdekan og geolog Anders Elverhøi har en stor ambisjon. Han vil gjøre Universitetet i Oslo ledende på energiforskning over de neste ti årene.
Les saken på Geoforskning

Jordskorpebevegelser har foldet lagene på sørsiden av Atløy. Fjellet - Brurestakken - har fått navnet sitt fra lokal fiskere som så mer enn stein i de vakre lagene.

Et ambisiøst forskningsprosjekt undersøker muligheten for å fange, transportere og lagre ti millioner tonn CO2 i året i Skagerrak og Kattegat.
Les saken på Geoforskning

Under Fram-ekspedisjonen 1893-96 stod geologiske undersøkelser og geofysiske målinger sentralt, og de utgjorde en hoveddel av de vitenskapelige resultatene som ble publisert i de seks monumentale bindene som ble utgitt i etterkant av Framferden.

Da verdens geologer med stor entusiasme diskuterte teorien om kontinentaldrift på 1960-tallet, hadde Fridtjof Nansen allerede 50 år tidligere akseptert de revolusjonerende tankene om hvordan kontinentene flytter seg rundt på jordkloden.

Gode blotninger, en godt bevart struktur og detaljerte studier med offentlig finansiering har resultert i stor innsikt rundt hva som skjedde
da en meteor traff grunnfjellet i Rogaland i kambrium.

Menneskenes ingeniørkunst endrer nå Jorden med så stor kraft at det påvirker utviklingen. Derfor må det innføres en ny tidsdefinisjon – antropocen.

Med basis i geologisk og biologisk kunnskap har det blitt utarbeidet en liste på 40 forskjellige naturtyper som betraktes som truet her i landet. Bare to er kritisk truet, ett av dem er et rent geologisk objekt.

Da vi fant bergarter med smeltemateriale og kvartskorn med sjokklameller i Ritlandstrukturen i 2008 var grunnlaget lagt for å starte opp et forskningsprosjekt på det andre meteorittkrateret som er blitt påvist på land i Norge.

Landhevningen som startet da den siste istiden kulminerte for omtrent 20 000 år siden pågår fortsatt, men diskusjonen om årsaken til landhevningen ble avsluttet for mer enn 150 år siden.

Danske geologer har reist på forskertokt til Grønland for å finne ut hvordan ekstreme kuldeperioder la grunnlaget for framveksten av de første dyrene, for 550 millioner år siden, skriver forskning.no.

Jordskjelvet som rammet utenfor kysten av Japan i mars ristet også på atmosfæren, 350 kilometer over jordens overflate, skriver forskning.no.

Nye funn styrker teorien om at Nord-Amerika og Antarktis hang sammen i et superkontinent for over en milliard år siden, skriver forskning.no.

Geologar har nyleg oppdaga eit 56 millionar år gammalt landskap under havet mellom Skottland og Noreg, skriver nrk.no.

Fangst og lagring av CO2 er lansert som et av våre viktigste klimatiltak. Dette medfører en stor utfordring – vi må sikre at geologisk lagret CO2 ikke lekker ut igjen.

Tre ledende forskere møttes for en samtale på Kongsbergseminarer en dag i mai.

Norge har noen få geologiske lokaliteter som angår vår grunnleggende forståelse av geologiske prosesser, og striden på 1800-tallet mellom neptunistene og plutonistene ble avgjort rett utenfor Oslo.

Samfunnet er i en rivende utvikling, og vår hverdag ser helt annerledes ut i dag enn for bare ti år siden. Dette gjelder også innenfor kunnskapsformidling.

Funn av dyrebein og redskaper på en gammel slakteplass vitner om at neandertalerne hadde fotfeste betydelig lengre nord enn det forskerne hittil har trodd.

For fire år siden samlet hulegranskerne seg i sin egen forening. Den har fått navnet Troglodytt som betyr huleboer. Så da forstår vi hvordan landets ”mørkemenn” ser på seg selv.

I fjor vår ble det opprettet et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi som skal forske på lagring av CO2. Ett år etter oppstart har senteret FME SUCCESS allerede rekruttert nærmere 20 unge lovende doktorgradsstudenter.

Funn av tropiske, encellede organismer (radiolarier) nord for Svalbard fra i fjor sommer vitner om at varmt atlanterhavsvann med jevne mellomrom sendes nordover og inn i Polhavet.

NGU henvender seg til neste generasjon. Nysgjerrigperer oppfordres til å lete etter stein og fossiler. Sommersesongen er blitt jaktsesong.

Ferske analyser av fosfater i steinprøver fra Sør-Afrika antyder at overflatevannet i det arkeiske havet var temperert, mens det på bunnen var mye høyere temperaturer.

Fastlands-Norge kjennetegnes av lave temperaturgradienter. Oslo-regionen sammen med Bergen ser ut til å være de områdene som best kan utnytte geotermisk energi her i landet.

Tiden er nå inne for å satse på geotermisk energi. Potensialet er nærmest ubegrenset, og fotavtrykket er minimalt. Best av alt: vi har masse å vinne ved å trekke på vår erfaring fra boring og produksjon på norsk sokkel.
