Søk i GEO365.no

De siste årene har mer varmt vann strømmet inn i Barentshavet, men havtemperaturen har bare i liten grad økt, viser ny studie. Årsaken er at varmetapet har økt, fordi større områder av Barentshavet er åpent om vinteren.

Pressemelding fra Universitetet i Bergen

Barentshavet er en veldig effektiv kjølemaskin. Selv om det bare er 230 m dypt er det større varmetap her enn i noe annet havområde rundt Arktis. En ny studie av fire oseanografer i Bergen viser hvordan Barentshavet endres når varmetilførselen med havstrømmene øker eller minker. Resultatet viser at en flytting nordover av sjøisen, og derfor et større åpent havområde i sør, har kompensert for en del av økningen i varmetransport siden midten av 90-tallet.

Artikkelen, som er publisert i Ocean Science, beskriver en ny måte å forstå Barentshavet på. Først har forskerne satt opp et varmebudsjett, inkludert månedsmiddel for innstrømming av Atlantisk vann, lufttemperatur, vind hastigheter, nedbør o.s.v. Ved å inkludere nye målinger fra Den norske kyststrømmen blir den totale tilførselen av varme fra havstrømmene på 70 TW. Forskerne har videre delt opp Barentshavet i en nordlig og sørlig del, og viser at varmetapet i den sørlige delen er effektivt nok til at all varme kan avgis der. Den sørlige, varme, isfrie delen, har blitt større, mens den nordlige krymper tilsvarende.

Varmetapet i sør skjer ved fordampning og følbart varmetap, fordi det er en tilnærmet balanse mellom innstrålt solenergi og varmestrålingen fra havet. Det er lite innstrømming av varme til det nordlige Barentshavet, og derfor fryser også sjøen der allerede tidlig på høsten.

Følg lenken til Ocean Science..