Økt interesse for Svalbards steiner

Interessen for Svalbards mangfoldige geologi har økt kraftig det siste året. Vi må forvente en liten invasjon av nysgjerrige geologer, geofysikere så vel som andre naturforskere i årene framover.


 Snorre Olaussen


 

figur_1stor.bmp
Midt på fjellsidene nord i Agardhdalen (Roslagenfjellet og Eistraryggen) ligger et svart ca. 100m tykt lag. Dette er organisk rike skifer av midtre trias alder, det samme laget som har gitt olje til Goliat-feltet.
Foto: Elise Opsahl

Flere hendelser det siste året har ført til at interessen for olje- og gassressursene i Barentshavet har økt kraftig. Første og fremst er det gjort flere spennende olje- og gassfunn i norsk sektor. Videre vil den nylig inngåtte avtalen mellom Norge og Russland åpne et nytt, stort leteområde i nær fremtid. Produksjonsstart på et russisk (Prirazlomnoye) og et norsk oljefelt (Goliat) neste år bidrar også til at oppmerksomheten trekkes nordover.

Det er i dette perspektivet vi må se den økende interessen for Svalbards geologi. Det er nemlig store likheter mellom de geologiske formasjonene som ligger dypt begravet under Barentshavet og de vi finner på land på Svalbard.

Spesielt de østlige og sørlige delene av Spitsbergen og øyene i øst og sør har fjell i dagen som er lik de som er oljeførende i Barentshavet. Geologer kaller dette geologiske analogier.

Et godt eksempel er den svarte skiferen som vi kan se i fjellveggene i Agardhdalen (figur 1) og kystklippene på vestkysten av Edgeøya. Dette er det samme laget som er kildebergart (den som danner olje)til mesteparten av oljen i Goliatfeltet rett utenfor finnmarkskysten.

En like svart skifer, av sen jura alder er lett synlig lengre øst i Agardhbukta. Dette er kildebergarten til gassen i Snøhvit-feltet og sannsynligvis oljen til både Skrugard- og Havis-funnene.

Ved å knuse skiferen i disse to områdene, der den er aller svartest, og deretter gni den i hendene, kommer det frem en parafinlignende lukt. Det er altså ingen tvil om at det er dannet olje i disse lagene. Noen av studentene våre med sans for humor mente vi burde sette opp No Smoking-skilt på disse stedene.

Bergartene som lagrer olje og gass, reservoarene, kan også studeres på Svalbard (figur 2 og 3). Detaljstudier av disse bergartene kan gjøre det enklere å øke utvinningsfaktoren på felt i Barentshavet. Sagt på en annen måte: Ved å sende geologer til Svalbard kan vi utnytte ressursene bedre.Kunnskapen fra geologien på Svalbard vil også medføre forbedret prognosering av trykkforholdene i undergrunnen i Barentshavet og dermed øke sikkerheten ved boring og produksjon.

Til tross for at det finnes både kilde- og reservoarbergarter betyr det derimot ikke at Svalbard i seg selv regnes for et interessant område å lete etter olje og gass. Store deler av Svalbard er begravd nærmere fire km, og deretter løftet opp, og med den kunnskapen vi nå har anser oljeselskapene at det er svært liten sjanse for at det blir funnet økonomisk drivverdige olje- og gassforekomster på Svalbard. Vi får neppe noen borerigg nær stuedøra her oppe. Unntaket er mini riggene som brukes for kullprospektering av Store Norske og vitenskapelige boringer som for eksempel CO2-boringene i Adventdalen.

UNIS har allerede merket økt pågang etter geologisk kunnskap om Svalbard. Bare i løpet av mars/april vil fire oljeselskaper gjøre undersøkelser for mulig geologisk forskning på Svalbard.

Både UNIS og Norsk Polarinstitutt må i tillegg forvente pågang i formidling av data og oppstart av nye forskningsprosjekter også innen biologi, geofysikk og arktiske ingeniørfag.

ConocoPhillips vil i år for eksempel støtte forskningsprogrammer ved UNIS innen geologi, atmosfærisk geofysikk, biologi og miljø for å få større kunnskap om Arktis generelt. Det svenske oljeselskapet Lundin med interesser i den sørvestlige deler av Barentshavet bevilger forskningsmidler til to store prosjekter ved UNIS. Også oljeselskapene Eni, Spring og Statoil sponser flere forskningsprosjekter ved UNIS med det formål for å få en forbedret forståelse av undergrunnen i Barentshavet.

Flere oljeselskap har også forespurt UNIS om hjelp til å gjennomføre geologiske ekskursjoner på øygruppen. UNIS driver først og fremst forskning og undervisning, så akkurat det har vi måttet si fra oss og overlate til andre tilbydere fra fastlandet eller utlandet.

Longyearbyen kan forvente en økende interesse for arktisk forskning. Det betyr flere besøkende med resulterende press på hotell og flykapasitet, logistikk (forsyninger og sikkerhet) og service (butikker og verksteder).

Snorre Olaussen

Professor i arktisk geologi

UNIS

figur-2.stor.bmp
En 20 meter høy kystklippe innerst i Agardhbukta er en perfekt lekegrind for geologer. Klippen viser lagdelte sandsteiner som er avsatt i overgangen mellom de geologiske periodene trias og jura. Tilsvarende sandsteiner er olje- og gassførende i sørvestre del av Barentshavet, blant annet i Goliat-feltet.
Foto: Snorre Olaussen
figur-3.stor.bmp
På begge sidene av Billefjorden opptrer lagdelte kalksteiner og dolomitter avsatt i de geologiske periodene karbon og perm. I 2013 er det planlagt oppstart av oljeproduksjon fra tilsvarende bergarter i Prirazlomnoya-feltet i Pechorahavet øst for Kolahalvøya.
Foto: Snorre Olaussen

Oppdatert: 19.04.2012 21:20
av geoaktuelt


Annonse

Annonse
tullowlogo_banner.gif

Annonse
svenska_geo_annonse_24.jpg

Geo365 på Twitter

Geo365 på Facebook

Fjellkjeden på Facebook

Geoforskning på Facebook


Tips en venn

Tips en venn om denne saken:





Søk i GEO365

Sponsor geofunn
bgas.jpg

geofunn.no
geofunn_kol2.jpg

Geojobb


Gaveabonnement på GEO
gaveab.jpg


Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89