Noe for bergindustrien?

De færreste vet imidlertid at oljeselskaper som ikke har inntekter fra salg av olje og gass også får et ”fradrag”. Det vil si, de får tilbake 78 % av utgiftene de har hatt til leting etter olje og gass. For hver krone brukt får de altså 78 øre tilbake. Eller for å bruke litt mer realistiske tall: Ved å bruke 100 millioner kroner til bl.a. kjøp av seismikk, tolkning av data og boring av letebrønner får de 78 millioner kroner tilbake.

Disse reglene er bare noen år gamle, og de er begrunnet med at vi trenger mange selskaper og et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Resultatet av den nye politikken har heller ikke uteblitt. Vi har nå snart 50 oljeselskaper på norsk sokkel, og i siste ”TFO-runde” (se side 14) søkte 43 selskaper om nye lisenser. Myndighetene kan derfor trygt slå seg på brystet og slå fast at de nye skattebetingelsene (foreløpig) har hatt god effekt. Oljeselskapene baserer seg på geologiske ressurser. Det gjør også bergindustrien.

Bergindustrien har lange tradisjoner i Norge. De fleste har hørt om sølvgruvene på Kongsberg. De kom i drift i 1623, og det ble tatt ut sølv i 333 år. I århundrene etterpå var bergindustrien selve bærebjelken for mange lokalsamfunn I Norge. I siste halvdel av 1900-tallet gikk imidlertid virksomheten sterkt tilbake, og antall metallgruver har blitt redusert til én (Rana Gruber). Gjennom produksjon av industrimineraler, naturstein, pukk, og grus har vi likevel en sterk og levedyktig bergindustri, men kanskje kunne vi hatt enda større aktivitet. For det er mange som mener at vi har ressursene. De er bare ikke funnet enda.

Det ville derfor være interessant om også bergindustrien kunne få regler som gir insitamenter til å lete mer. Det finns helt sikkert både norske og utenlandske selskaper som mer enn gjerne vil benytte seg av et slikt tiltak.