Norsk sokkel kan komme til å øke arealet med 250.000 km2. Det er nesten like mye som Norges landareal. Men da må Havrettskommisjonen godta kravene våre. (Artikkel fra GEO/02 2007).
Prinsippet om kyststatens rett til kontinentalsokkelen ble slått fast på FNs Genevekonferanse i 1958. Der ble det presisert at kontinentalsokkelens yttergrense skulle "settes ved et vanndyp på 200 meter eller så langt ut det er mulig å utnytte ressursene på havbunnen" (Norsk Sokkel Nr 3, 2005, Oljedirektoratet).
Dette er nesten 50 år siden, og den teknologiske utviklingen har vist at havdyp på 200 m slettes ikke representerer noen barriere for å lete etter olje og gass eller andre naturressurser på eller under havbunnen.
- FN ble derfor tvunget til å arrangere en konferanse som bl.a. skulle diskutere sokkelens yttergrense. Mange år senere endte den i 1982 opp med en Havrettstraktat. Denne skulle fastsette grensene en gang for alle, og de skulle gjøres bindende for alle parter. Havrettstraktaten trådte i kraft i 1994 etter at 60 land hadde ratifisert den. Norge er ett av dem, forteller Harald Brekke i Oljedirektoratet. Brekke har i snart ti år sittet som medlem i FNs Kontinentalsokkelkommisjon. Dette er en kommisjon av geovitenskapelige fagfolk som skal gå gjennom og etterprøve det datagrunnlaget som kyststatene innleverer som dokumentasjon av sine nye grenser.
Havrettstraktatens artikkel 76 tar utgangspunkt i kontinentalskråningen som vi finner i overgangen mellom kontinental og osean skorpe. I Artikkel 76 står det at den ytre grensen av en kyststats kontinentalsokkel kan fastsettes på to likeverdige måter.
- Enten kan grensen settes ved 60 nautiske mil (108 km) fra foten av kontinentalskråningen, eller den kan settes ved det ytterste punkt der tykkelsen på sedimentene under havbunnen er minst én prosent av avstanden til foten av kontinentalskråningen, forklarer Brekke. - Disse metodene er likevel bare gyldige hvis de to metodene gir en grense som ligger lengre ut enn 200 nautiske mil (200-milsgrensen; 360 km). Alle andre steder skal den ytre grensen av kontinentalsokkelen følge 200-milsgrensen eller grensen mot nabostater der det blir overlapping (Se Geo 04/2001 og www.GEO365.no for grundig omtale av dette prinsippet).
Havrettstraktaten sier at de kyststatene som har kontinentalsokkel som går lengre ut enn 200-milsgrensen må fastsette grensene basert på relevante naturvitenskapelige data og legge saken fram for FNs Kontinentalsokkelkommisjon innen en viss tidsfrist. Det har Norge nå gjort, etter at Oljedirektoratet i 1996 fikk i oppdrag av Utenriksdepartementet å samle inn data og kartlegge områder i Norskehavet og Barentshavet for å finne ut hvor langt norsk sokkel strekker seg. Datainnsamlingen er avsluttet, og dokumentasjonen fra OD ble levert og presenteret for FN i fjor høst. De viktigste dataene har vært vanndypsmålinger (batymetri) som viser havbunnens topografi, og seismiske data som viser tykkelsen av sedimentene under havbunnen.
Mer enn ti års arbeid, herunder et tre uker langt tokt i Polhavet (GEO 05/2001), viser nå at Norges kontinentalsokkel strekker seg utover 200-milsgrensen i "Smutthavet" i Norskehavet mellom fastlandet og Jan Mayen, i Nansenbassenget i Polhavet nord for Svalbard og i "Smutthullet" på grensen mot Russland i Barentshavet. Grensene er ikke endelig klarlagt; det kan først gjøres når Kontinentalsokkelkommisjonen har gått gjennom den innleverte dokumentasjonen. Men det ser ut til at det samlede arealet av norsk sokkel utenfor 200-milsgrensen i de tre områdene vil bli på størrelse med halve fastlands-Norge.
- I den sørlige delen av Smutthavet vil antagelig våre naboer, Island og Færøyene, legge frem grenser for sine sokkelområder som kommer til å overlappe med våre. Utenriksministrene i de tre landene underskrev derfor i september i fjor en protokoll som beskriver hvordan dette området i så fall vil bli fordelt mellom dem, sier Brekke.
- Jeg vet ikke om noe annet tilfelle der geovitenskapelige data har vært det formelle grunnlaget for å fastsette Norges grenser. I det nærmeste årene vil slik grensesetting bli gjort for kyststater over hele verden - og vi vil gjøre et formidabelt sprang i ny viten om de dype havområdene utenfor kontinentene, påpeker Harald Brekke.
Oppdatert: 19.03.2012 17:15
av Halfdan Carstens
Klikk for nedlasting
Se grafikk i full størrelse (PDF - 370kb)
