Geologiske ressurser fra kambrium

NGU har sponset denne månedens kalenderoppslag. Med støtte fra Oljedirektoratet har Geokalenderen blitt distribuert til alle landets videregående skoler med allmennlinje.

Jordbruksarealene på Hadeland og rundt Mjøsa er tuftet på forvitrete skifre og kalksteiner fra kambrium, ordovicium og silur. Avsetningene skyldes at havet tidlig i kambrium oversvømmet et landskap som i sen urtid var slitt ned til flatt sletteland (peneplan). Foto: Ole Nashoug

I begynnelsen av kambrium steg havnivået på Jorden og oversvømmet det flate landskapet som senere skulle bli Norge, Sverige og flere andre land på det lille kontinentet Baltikum. Norge var dekket av et hav hvor det ble avsatt marine sedimenter. Leire dominerte.

Kambriske bergarter finner vi hovedsakelig i Oslofeltet som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøsa i nord (se kartet på side 2).

I Oslofeltet domineres den kambriske lagrekken av den svarte alunskiferen. Den kjennetegnes av et usedvanlig høyt innhold av grunnstoffet karbon. Karboninnholdet er vanligvis 10-15 prosent, men kan noen steder være så høyt som 40 prosent. I Estland er karboninnholdet så høyt at skiferen utnyttes som brensel i varmekraftverk (oljeskifer). Alunskiferen forvitrer lett. Flere steder på Østlandet gir den derfor god og næringsrik jord for dyrking av korn og andre landbruksprodukter.

Abonner på GEO