Geologiske ressurser fra urtiden

PGS har sponset denne månedens kalenderoppslag. Med støtte fra Oljedirektoratet har Geokalenderen blitt distribuert til alle landets videregående skoler med allmennlinje.

Utenfor Sokndal i Rogaland driver Titania et dagbrudd med uttak av ilmenittjernmalm. Malmen videreforedles til fremstilling av titandoksid pigment. ”Titanhvitt” benyttes som fyllstoff i maling, plast og papir, samt til hvitfarging av matvarer og husholdningsprodukter. Foto: Odd Mydland

En malm er en bergart som inneholder mineraler med metaller som har egenvekt på over 5,0 g/cm³ i så stor mengde at forekomsten kan drives lønnsomt.

Det prekambriske grunnfjellet består av sedimentære, magmatiske og metamorfe bergarter. Det er imidlertid de krystallinske bergartene som dominerer. Grunnen er at landet har vært utsatt for flere fjellkjedefoldninger opp gjennom urtiden.

De prekambriske bergartene dekker en betydelig del av det norske fastlandslandarealet (se kartet på side 2), men også på kontinentalsokkelen, under de mye yngre sedimentære bergartene, er det flere steder boret inn i grunnfjellet.

Fastlandsressurser omfatter malmer (for eksempel jernmalm), industrimineraler (kalkstein), naturstein (gneis) og pukk (granitt). Oppsprukkent fjell har et godt potensial som grunnvannsressurs, og det er økende interesse både nasjonalt og internasjonalt for å ta i bruk undergrunnen for geotermisk varme. I den senere tid har oljeindustrien blitt oppmerksom på at grunnfjellet enkelte steder er oppsprukkent og forvitret og derfor kan være reservoar for olje og gass. Reservoarer av forvitret grunnfjell er kjent fra andre steder i verden.

Abonner på GEO