Geologiske ressurser fra ordovicium

TGS har sponset denne månedens kalenderoppslag. Med støtte fra Oljedirektoratet har Geokalenderen blitt distribuert til alle landets videregående skoler med allmennlinje.

Rundt Oslo er Hukformasjonen fra ordovicium utviklet som et ca. sju meter tykt, massivt lag. Den er hardere enn de omkringliggende skifrene og står frem som rygger i terrenget. Bildet er fra Huk på Bygdøy hvor det har vært uttak av kalkstein til bruk som bygningsstein. Foto: Halfdan Carstens

I ordovicium skjedde det en ny eksplosjon i livets utvikling, og ordoviciske lag har rike forekomster av marine skalldyr (for eksempel trilobitter, koraller, og blekkspruter). Totalt økte biodiversiteten fra ca. 200 marine familier i kambrium til rundt 500 i midtre ordovicium. Denne økningen omtales av mange forskere som "The Great Ordovician Biodiversification Event”.

Ordoviciske bergarter som ikke ble omdannet under fjellkjedefoldningen i silur, finner vi hovedsakelig i Oslofeltet som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøsa i nord (se kartet på side 2).

Det er restene etter det mangfoldige livet i havet som i dag utnyttes som en geologisk ressurs. Meter på meter med kalkslam ble til tykke lag med kalksteiner. Gjennom flere århundrer har de vært råstoff til landbruket, og i Bærum startet Franzefoss for mer enn 90 år siden virksomheten med en kalkmølle. I Brevik bryter Norcem (HeidelbergCement) ordovicisk kalkstein som utnyttes som råstoff i sementproduksjon.

Abonner på GEO