Total har sponset denne månedens kalenderoppslag. Med støtte fra Oljedirektoratet har Geokalenderen blitt distribuert til alle landets videregående skoler.
Lange fjellkjeder. Spisse fjell. Dype daler. Et dødt landskap. Ikke grønt gress, ingen planter, ingen trær, ingen insekter, ingen fugler, ingen krypdyr, ingen pattedyr. Høyt til fjells var det bare stein, is, snø og vann. Men likevel, landskapet kan, med spektakulære solnedganger, være ganske fargerikt.
Den kaledonske fjellkjeden skyldes platetektoniske prosesser og ble dannet for omtrent 425-400 millioner år siden. Da kolliderte Skandinavia med Grønland og det gamle Iapetushavet lukket seg. Det som skjedde minner mye om den kollisjonen mellom India og Asia som har skapt Himalaya.
De nedslipte restene etter Den kaledonske fjellkjeden finnes fra Rogaland i sør til Svalbard i nord. Dagens fjellformasjoner har blitt dannet mye senere og gjennom andre geologiske prosesser. Det vi ser i dag er derfor et snitt gjennom en gammel fjellkjede. Fjellkjeden utgjør en svært viktig byggestein i norsk geologi, og ingen hendelse har preget den norske berggrunnen mer enn den kontinentale kollisjonen i silur.
Den norske bergindustrien har i flere hundre år drevet på geologiske ressurser som ble dannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Vi finner gruver langs hele kysten og flere steder i innlandet. Mest kjent er kobbergruvene på Røros. De fleste drivverdige forekomstene ble imidlertid dannet før silur. Så til tross for at en mengde forskjellige oppløste metaller i silurtiden ble felt ut fra glovarmt vann i sprekkesoner, er det bare noen få av disse det har vært drift på.
| Abonner på GEO |
Oppdatert: 05.04.2010 15:06
av Alf Kvassheim
Klikk for nedlasting
Invitasjon
