|
|
Klikk for nedlasting
Et øyeblikksbilde fra den geologiske perioden trias
Brede elver slynger seg sakte gjennom det karrige landskapet. I det varme klimaet forvitrer fjellene raskt. Grus, sand, silt og leire fraktes av elvevannet mot kysten. Jo nærmere havet vi kommer, jo bredere blir elveslettene. Langs elvebredden vokser planter og busker, og i nedbørsperioder får landskapet et grønnskjær fra spirende planter.
Det nærmeste vi i dag kommer det varme klimaet og det karrige landskapet som preget Nordsjø-bassenget i trias er Death Valley i USA. Som navnet antyder er området svært ugjestmildt, og ingen mennesker er i stand til å livnære seg her.
På kontinentalsokkelen og på Svalbard finner vi tykke lag med skifre og sandsteiner fra trias. På fastlandet er det derimot ikke bevart bergarter fra denne tiden. De sedimentene som er avsatt, har senere blitt erodert.
Sandsteiner avsatt i store elvesystemer i trias er reservoarbergart i Snorre-feltet i Nordsjøen. Forøvrig har sandsteinene fra trias ellers liten betydning som reservoarbergart i Nordsjøen og i Norskehavet. Ny kunnskap viser imidlertid at sedimentære bergarter fra trias kan få betydning både som reservoar- og kildebergarter i Barentshavet, slik som allerede påvist i Goliat-feltet.
| Abonner på GEO |
Oppdatert: 15.12.2009 09:38
av Alf Kvassheim
LUNDHS
