SLIK SÅ NORGE UT I URTIDEN

Et øyeblikksbilde fra den lange geologiske perioden prekambrium

Lange fjellkjeder. Grå, brune og hvite fjell så langt øyet rekker. Livløse fjell. Ikke en eneste plante. Ikke et eneste dyrespor. Fullstendig goldt.

Skal vi finne et tilsvarende landskap i dag, må vi bevege oss høyt til fjells, langt over skoggrensen, der klimaet er så hardt at nesten ingen ting kan vokse. Vi må reise langt utenfor vårt eget land. Det nærmeste vil være de høyeste toppene i Alpene. De høyeste toppene Himalaya og Andesfjellene vil også være egnete mål for en reise tilbake til urtiden.

Rester etter de prekambriske fjellkjedene finnes over store deler av landet, på sokkelen og på Svalbard. Men selve fjellene er borte. De urgamle fjellene er slitt ned til et flatt slettelandskap. Andre steder har fjellkjedenes røtter, som opprinnelig lå på flere kilometers dyp, kommet opp i dagen.

Landets geologiske utvikling omfatter flere fjellkjedefoldninger i prekambrium, og mange av landets geologiske ressurser er knyttet direkte til disse voldsomme prosessene. Bergindustrien driver, og har i mange århundrer drevet, på malm, industrimineraler, naturstein og pukk som er dannet under disse jordskorpebevegelsene.

Abonner på GEO