SLIK SÅ NORGE UT I PERM

Glødende lava kommer veltende i strie strømmer opp fra lange bruddsoner i terrenget. På flatlandet brer lavaen seg ut over et ørkenaktig landskap og utsletter alt liv. Samtidig, langt under overflaten, størkner smeltemasser til dypbergarter.

Det nærmeste vi kommer Oslofeltet i dag er Den østafrikanske riftdalen der Jordens tektoniske krefter prøver å dele Afrika i to. Riften er en bruddsone i jordskorpen, avgrenset av store forkastninger, hvor det til stadighet er vulkanske utbrudd. Etter noen millioner år vil det dannes et hav mellom to nye tektoniske plater som driver i hver sin retning. Så langt gikk ikke utviklingen i Oslofeltet. Riftingen stoppet før havbunnsspredningen begynte.

I perm revnet jordskorpen langs en linje (Osloriften) som går fra Skagerrak i sør til Rena i nord. Jordens indre krefter prøvde å dele Norge i to, slik de senere har klart å skille Norge fra Grønland. Rester etter permtiden finner vi derfor i det området som kalles Oslofeltet. Størkningsbergartene, både dagbergarter (lavaer) og dypbergarter, samt tilhørende sedimentære bergarter, har geologene kjent til i mer enn 200 år.

På fastlandet er størkningsbergartene fra perm en betydelig geologisk ressurs som naturstein. Rundt Larvik finner vi dypbergarten larvikitt som er kåret til Norges nasjonalstein. Den blir anvendt over hele verden som fasadestein, i monumenter, som gravstein, i kjøkkenbenker og mye annet. Sølvet som i mer enn 300 år ble utvunnet i gruvene på Kongsberg, er dannet i forbindelse med de magmatiske prosessene i Osloriften.

Oppdatert: 15.12.2009 09:33
av Alf Kvassheim