Spring Energy har sponset denne månedens kalenderoppslag. Med støtte fra Oljedirektoratet har Geokalenderen blitt distribuert til alle landets videregående skoler.
Fjellkjedefoldningen i silur går mot slutten. Forvitring tærer på det livløse landskapet. De høye fjellene slites ned, bit for bit, stykke for stykke. Forgreinede elver flytter sand, grus og stein til små sedimentbassenger eller ut i havet. Det er de nedbrytende kreftene som nå dominerer. Etter kraftige regnskyll går elvene over sine bredder og skaper voldsomme oversvømmelser. I tørre perioder er elveleiene livløse.
Det devonske fjellandskapet var et imponerende skue. Vi må til verdens høyfjellsområder for å forstå hvordan landet så ut den gangen. Vi må forestille oss et tørt og varmt fjellområde med få tegn til liv. Det nærmeste vi kommer i dag er kanskje Death Valley i USA. Dette er et lite sedimentbasseng som dannes mellom høye fjell hvor sedimenter blir avsatt langs foten av fjellene.
Devonske bergarter finner vi noen få steder på Vestlandet og i Trøndelag. Geologene referer gjerne til dem som ”devonfeltene”. For det aller meste dreier det seg om sandsteiner og konglomerater. Den mest komplette lagrekken fra devon finner vi på Svalbard. I Nordsjøen er det funnet devonske sedimentære bergarter i noen få brønner.
De devonske sandsteinene har i de senere årene blitt en verdifull geologisk ressurs. Flere steder blir det brutt stein som blir knust til pukk og eksportert til flere land i Europa. Her blir den brukt i asfalt fordi den gir god friksjon der det kun er tillatt å kjøre piggfritt. Devonske konglomerater blir benyttet som naturstein, og i et enkelt oljefelt på sokkelen er sandsteiner fra devon reservoarbergart.
| Abonner på GEO |
Oppdatert: 03.05.2010 10:30
av Alf Kvassheim
Klikk for nedlasting
Invitasjon
