SLIK SÅ NORGE UT I JURA

Shell har sponset denne månedens kalenderoppslag. Med støtte fra Oljedirektoratet har Geokalenderen blitt distribuert til alle landets videregående skoler.

I det flate landskapet flyter dovne elver i store slynger mot havet. Leire, silt og sand driver med vannet, og der elvevannet møter havet blir partiklene avsatt, korn for korn, lag på lag, i et bredt delta. Deltaet kjennetegnes av vann, veldig mye vann, samt vidtfavnende sump- og våtmarksområder, mens sanden avsettes under vann både i elveleiene og langs kystlinjen. Dyrelivet var totalt forskjellig fra i dag. Vi må – midt i dinosaurenes tidsalder – se for oss at disse spektakulære skapningene i mange former og størrelser ”gresser” i vannkanten, og at flyveøgler kikker ned på dem fra luften.

Tilsvarende forhold, med unntak av plante- og dyrelivet, finner vi i dag mange steder på kloden der meandrerende floder ender opp i brede deltaer. Spesielt Nildeltaet i Egypt og Nigerdeltaet i Nigeria er sammenlignbare med forholdene i Nordsjøen midt i juratiden.

På den norske kontinentalsokkelen ligger tykke lag med sandsteiner som ble avsatt på denne tiden. De tilhører Brentdeltaet som fylte hele det nordlige Nordsjø-området. Deltaet var så stort at det dannet en sammenhengende strandsone på tvers av Nordsjøbassenget mellom Vestlandet og Skottland.

Sandsteiner fra midten av jura er den dominerende reservoarbergarten på norsk sokkel. Lagene er tykke, er godt sortert og har god porøsitet og permeabilitet. Det meste av oljen i feltene Statfjord, Gullfaks og Oseberg ligger for eksempel i deltaavsetninger fra denne tiden.

Abonner på GEO