Amazonittpegmatitten i Bakstevalåsen

by Øyvind Sunde

Oslofeltet er godt kjent for sine velbevarte sedimentære bergarter fra kambro-silur og intrusiver og eruptivbergarter fra perm. Mitt geofunn er til sammenlikning liten og ydmyk, men allikevel svært interessant da det gir et lite innblikk i noen sen-magmatiske prosesser og geokjemiske reaksjoner.

Geologisk forklaring av lokaliteten

Mineralet amazonitt (grønn feltspat) er dessuten ikke vanlig i Oslofeltet. Pegmatitten omtalt her ble først funnet på midten av 90-tallet under et kartleggingskurs. Da jeg skulle undersøke pegmatitten nærmere 17 år senere var det kun utilstrekkelige beskrivelser å orientere etter. Dager med regn, mygg, og mye romstering førte omsider til at jeg ved en tilfeldighet fant lokaliteten. Den grønne amazonitten lyste opp i sterk kontrast til den omliggende mørke hornfelsen.

En pegmatitt karakteriseres som en svært grovkornet bergart og representerer i mange tilfeller en restsmelte anriket på fluider og grunnstoffer som ikke passer inn i de vanligste mineralene. Pegmatitten i Bakstevalåsen ble dannet da en alkali-granitt intruderte og størknet for ca. 271 millioner år siden, og som ved økende overtrykk sendte restsmelte ut i sidebergarten.

Amazonittpegmatitten er en del av et større pegmatittfelt med omtrentlig N-S retning og radierer vekk fra granitten, men amazonitt forekommer kun i et snevert område hvor temperaturen har vært gunstig. Kombinasjonen av en magmatisk restsmelte, sedimentær sidebergart og avstand fra den varme granitt-intrusjonen gav et gunstig miljø hvor det ble dannet mange uvanlige mineraler.

Det som er interessant med amazonittpegmatitten er hvordan vi kan observere endringer i mineralsammensetning langs pegmatittprofilet som funksjon av både fallende temperatur og endring i kjemien. Pegmatitten er tydelig sonert hvor mineralogien endrer seg fra en simpel kvarts, feltspat, og amfibol sammensetning til en amazonitt-fase med spesiell og kompleks mineralogi. I amazonitten opptrer uvanlige beryllium- og bormineraler som stammer fra to ulike kilder. Beryllium ble anriket i den magmatiske restsmelten, mens bor og svovel sannsynligvis er assimilert fra sidebergarten. Den sure vannrike løsningen dannet et snevert stabilitetsfelt hvor de spesielle mineralene utkrystalliserte. Eksempelvis opptrer et sjeldent helvingruppe mineral [(Be3Fe4(SiO4)3S] og er nærmest bergartsdannende (kan forveksles med rød granat). Amazonitt kan dannes ved en kombinasjon av små mengder bly eller vann i krystallstrukturen. I denne lokaliteten ble amazonitten trolig dannet i sammenheng med opptak av bly fra sidebergarten.

Turbeskrivelse

Fra Drammen følg E134 mot Hokksund og ta av på Rv.35 forbi Vestfossen. Ved Fiskumvannet og Eikeren; kjør Sundhaugveien og så følg Hakavikveien noen minutter mot Gundhilsrud gård i sør-øst. Følg Godalsveien til du ser ei hytte hvor det er mulig å parkere på siden av grusveien. Følg traktorvei til koordinatene. Fint å si i fra til grunneier da det er en privat vei.