Anortositt- og istidslandskap

by Pål Thjømøe

Geologisk forklaring av lokaliteten

Som daglig leder i Magma Geopark, samt koordinator for den nasjonale komiteen for geoarv og geoparker, blir det anledning til å komme seg rundt og se mange flotte og spennende geopark-lokaliteter.

Noen steder skiller store geografiske områder seg ut fra sine omgivelser pga. spesiell geologi. Ett slikt større område finner du sør i Rogaland og helt vest i Vest-Agder. Området – Rogaland anortosittprovins – skaper et helt spesielt landskap og stemning, og det er det største av sitt slag i Europa.

Denne typen stein er sjelden, men det er den samme bergarten som danner de lyse områdene på månen, og på klare måneskinnskvelder trer de store, lyse anortosittområdene tydelig frem. De runde flekkene er spor etter meteorittnedslag som har trengt ned i de underliggende bergartene. Bergarten under måneanortositten inneholder imidlertid mer jern enn den rogalandske anortositten og er derfor mørkere.

I Magma Geopark kan du oppleve dette spesielle ”månelandskapet” mange steder. Et av de mer spesielle er Brufjell. Det å stå ved varden på Brufjell og studere det kollete, nakne månelandskapet, som denne bergarten danner, må bare prøves. Og så kan du speide utover havet og undre deg over hvordan det så ut her under siste istid, når havoverflaten var mer enn 100 meter lavere.

Fra Brufjell-varden er stien enkelte steder meget bratt, men den helt spesielle kysten på nedsiden er verdt strevet. Først møter vi en plattform ca. 20 meter over dagens havnivå. Langs denne er det en serie med grotter som havet har gravd i det solide grunnfjellet.

Mot slutten av den siste istiden ble mye vann frigitt, og havnivået økte relativt raskt. Vannet må derimot ha stått en god stund på denne samme plassen for at disse grottene skulle kunne bli skapt. Denne perioden, som varte i ca. 3-4000 år og startet for ca. 7-8000 år siden, kalles for Tapes (Tapes- transgresjonen) og kan sees flere steder i regionen.

Tyngden av all isen under siste istid presset landet ned i den underliggende plastiske mantelen. Da isen smeltet bort, begynte landet meget sakte å stige for å gjenskape balansen. Siden disse grottene ble dannet, har kysten og landet hevet seg med ca. 20 meter, og det stiger fortsatt. I dag stiger havet raskere enn landhevningen pga. den globale oppvarmingen, og om noen hundre år vil det kanskje igjen nå opp til grottene og fortsette sin utgravning.

Turbeskrivelse

Følg riksvei 44 ca. til Åna-Sira. Ved Åna-Sira tar du av til Roligheten som nå har fått en godt merket parkeringsplass. Følg merket sti til rullesteinstranda Sandviga og videre til Brufjell-varden. Fra varden er det en litt krevende sti ned til grottene, med det er satt opp håndtak, slik at du har noe å holde deg i.