De lampertiske duers gruve

by Bjørn Ivar Berg

To av landets eldste kjente bergverk ligger i Telemark, ved Guldnes i Seljord og Moberg i Fyresdal. Intens drift under navnene «Golmsberg» og «Moisesberg» ble omkring 1540 tatt opp i regi av kong Christian 3. med innkalte tyske bergmenn. Enda eldre drift kan påvises begge steder. Kobbermalmen inneholdt betydelig med sølv. Sølvholdig råkobber ble produsert i lokale smeltehytter og fraktet til Bamble der sølvet ble ekstrahert under tilsetning av bly. Sølvmynter ble preget i Skien.

Geologisk forklaring av lokaliteten

Kongen oppga driften i 1549. Forekomstene var fattigere enn antatt, driften var vanskelig å administrere, landet manglet veier, bergverkene lå avsides, og forsyningen med proviant og materialer sviktet. Et bondeopprør ble slått ned av kongens tropper med hard hånd.

Ertsforekomstene tilhører den Telemark-Setesdalske ertsprovins. Tallrike gruver og skjerp med kobbersulfider finnes i et belte fra øvre Numedal over Telemark til Setesdal. Kobbersulfidene opptrer i tilknytning til hydrotermale kvartsårer, som ved Moberg opptrer langs flanken til en mektig granittgang og langs sprekker i prekambrisk metabasalt og kvartsskifer. I motsetning til de store midtnorske sulfidforekomstene, der kobberkis er nærmest enerådende som kobbermineral, har forekomstene, særlig på Moisesberg, en høy andel av rikere kobbermineraler som bornitt og kobberglans. Området er kjent for tellur- og vismutmineraler.

Norsk Bergverksmuseum utførte 1992–96 kulturhistoriske registreringer og utgravninger i Moisesbergs gruvefelt. Foruten de tidligere kjente gruvene Moberg, Grusen og Mosnap, en smelteplass og mange kullgroper, ble det registrert 22 skjerp, 16 stoller og 132 røsk, spor av grave- og brytingsarbeider.

Et vannfylt skjerp ble utgravd, av bergmennene kalt «De lampertiske duers gruve». Skjerpet ligger på Moberg gruves gangdrag, på et punkt der ei sideåre forgrener seg ut fra hovedåra. Slike punkter omtales som lovende i Agricolas bergverksbok fra 1556, som foreskriver undersøkelser i ulike retninger. Utgravningen påviste at oppskriften var fulgt. Skjerpet viste seg å være 12 meter dypt, med tre i alt 22 meter lange sidedrifter. Bevart forstøtningstømmer ble datert dendrokronologisk (ved årringsundersøkelse) til å være hogd vinteren 1541/42, noe som bekreftet antakelsen ut fra bevarte regnskaper om at skjerpet var funnet sommeren 1541 og satt i drift året etter. Rester av en slepebane ble datert til 1687, noe som viser at skjerpet ble undersøkt i forbindelse med oppstarten av det nærliggende Åmdals kobberverk. Det ble funnet en stige, bergsjern for uthogging av fjell og andre redskaper av jern, tre og lær. Gruvevannet med oppløste kobbermineraler hadde fungert som konserveringsvæske.

Det sto igjen rik malm, som gjennom århundrene hadde dannet sekundærmineraler som malakitt, cupritt, gedigent kobber, covellin og goethitt. For første gang i Norge ble det sekundære vismutmineralet beyeritt, CaBi2O2(CO3)2 påvist.

Turbeskrivelse

Rv. 355 til Veum og grusveg til Fjellgardane, P ved bom under Slystøyl gård. Kryss Aslestadåi ved fløtingsdam eller ved høy vannføring over bru ved Homen, opp lia mot Moberg gruve i tett fjellskog uten sti (obs. gruvehull).

Lenker

http://norsk-bergverksmuseum.no/renessanse-bergverk/


 
 

Geofunn i nærheten