Geofunn: Blåfjell og Ruggesteinen

by Magma Geopark

Geologisk forklaring av lokaliteten

Det er fra disse gruvene den første jernmalmeksporten fra Norge fant sted, og i årene rundt 1870 var så og si all eksport fra disse gruvene. På veg opp til gruven kjører du på den gammle jernbanen som ble bygget til gruvene. Mens du er på vei til gruvene bør du legge til et stopp ved Ruggesteinen, som er nord-Europas største bevegelige stein. Dette er en 74 tonn tung stein og er mulig å få bevegt.

Magma Geopark-området har en lang gruvehistorie, for det meste er det blitt brutt etter grunnstoffet titan som man utvinner fra mineralet ilmenitt. Dette svarte mineralet inneholder jern, titan og oksygen og har den kjemiske formelen FeTiO3.

Det er et 20-talls små og store gruveinnslag i Blåfjell, flere av dem ble drevet samtidig og det var i en periode 72 mann i arbeide mens enda flere (opp mot 200 mann) arbeidet med å bygge jernbanen fra Rekefjord til Blåfjell. Malmvognene gikk fra Blåfjell 106 meter over havet ned til kysten ved Rekefjord ca 8 km unna. På den siste vognen sto to engelske bryggeri hester klare til å dra vognene over de flate partiene på veien til Rekefjord og de tomme vognene tilbake opp til Blåfjell. Blåfjell – Måkevatnet pegmatitten ble dannet ved at smeltet stein (magma) trengte inn i den eksiterende bergarten i området. Den eksisterende bergarten var anortositt en krystallinsk bergart som nesten kun består av mineralet plagioklas.

Anortositten ved Blåfjell er en del av det store anortositt legemet Åna-Sira anortositten som inneholder flere forekomster av ilmenitt malm. Pegmatitten har en meget uregelmessig form og strekker seg fra Blåfjell i nord og ca 5 km sydover til Måkevatn. Krystaller av plagioklas og ortopyroksen er normalt ca 10 cm store men større krystaller finnes også. Magmaet som dannet pegmatitten må ha blitt avkjølt meget sakte slik at krystallene fikk god tid til å vokse seg så store. Ilmenitt malmene er meget ujevnt fordelt og de opptrer i mindre lag og linser som ikke kan følges særlig langt. Ilmenitt malm som opptrer i forbindelse med pegmatitten er blitt brutt på flere steder i tillegg til Blåfjell (Bryns, Dalens Gang, Laksedalen, Sletthei).

Blåfjell – Måkevatn pegmatitten er yngre enn en annen norittisk intrusjon i området og eldre enn både Tellnes noritten (som det er aktiv minedrift på i dag) og en gruppe med nesten vertikalt stående smale intrusjoner som går omtrent øst ? vest. Smale intrusjoner av denne sorten kalles ganger ?dykes? og består av en svart, finkornet krystallinsk bergart som kalles for basalt (diabas). Det er mange av disse i Rogaland og de er ca 600 millioner år gamle. Anortositten, norittene og malmene ble dannet dypt nede i jordskorpen for 930-920 millioner år siden.

I Blåfjell området er den mest ilmenitt rike delen av Blåfjell – Måkevatn pegmatitten tett opp til kontakten til den omsluttende anortositten. Pegmatitten har en meget irregulær form i stor skala og de malmrike delene er også ujevnt fordelt og usammenhengende. Noen av malmgangene er derimot ekstremt ilmenitt rike. De lokale høye konsentrasjoner med malm og ujevne fordeling har ført til at ilmenitt ble brutt i minst 8 gruver i Blåfjell området.

Mineralet ilmenitt (FeTiO3) er et viktig råmateriale i produksjon av titandioksid (TiO2). Mens ilmenitt er svart er titandioksid hvitt. Titandioksid blir i hovedsak benyttet som pigment i maling, plastikk og papir, men også som ingrediens i kosmetiske preparater som solkrem og make up, og i medisin (hvor det blir brukt i mange piller) og i enkelte matprodukter. I denne sammenheng har titan pigment fått navnet E171. Bare en liten del av titan produksjonen (~5 %) blir benyttet til å lage titan metall.

Ilmenitt malmen i Blåfjell finner man i forbindelse med en meget grovkornet noritt som strekker så langt syd som til Måkevatnet. Meget grovkornede bergarter kalles for pegmatitter. Bergarten noritt består i hovedsak av mineralene plagioklas (en lys feltspattype med en densitet på ~2.7 g/cm3; som betyr 2.7 ganger tyngre enn det samme volum med vann) og ortopyroksen (et brunt til svart mineral med densitet ~3.6 g/cm3). Den grovkornede bergarten inneholder også ilmenitt (et svart metallisk mineral med densitet ~ 4.75 g/cm3). Så det korrekte navnet på denne malmførende bergarten i Blåfjell er ilmenitt noritt pegmatitt.

Turbeskrivelse

Fra Egersund følger en riksvei 44 mot Sokndal. Etter Sokndal tar man av til Ruggesteinen. Du kan enten velge å kjøre helt opp til gruvene, eller du kan parkere bilen ved Linepollen, og gå opp til gruvene.

Lenker

http://www.magmageopark.com/pdf/blafjell.pdf

Stikkord

Magma Geopark, Blåfjell, Ruggesteinen, Titan, Ilmenitt, Anortositt, Sokndal

Lenker

http://www.magmageopark.com/pdf/blafjell.pdf

Stikkord

Magma Geopark, Blåfjell, Ruggesteinen, Titan, Ilmenitt, Anortositt, Sokndal