Glomfjellets karstområde

by Stein-Erik Lauritzen

711x474_Hule

Jeg var første gang i Glomfjellet i 1978 under befaringer av karst i forbindelse med naturfaglige utredninger ved Svartisutbyggingen. Vi disponerte sjøfly og hadde leir ved Fiskvatnet. På den tiden var jeg opptatt av å måle oppløsningshastigheten i karst og hadde under befaringene god anledning til å samle vannprøver og titrere dem i leiren. Jeg hadde på forhånd blitt kjent med området igjennom min kollega Jim Bogen ved NVE og Geografen Jean Corbels publikasjoner om la Montagne-qui-a-perdu-son-nom – Navnlausfjellet. Tidligere, i mellomkrigstiden, hadde vår norske huleforsker, Gunnar Horn, besøkt området og kartlagt trykkledningsgrotter ved Fykan-anlegget. Jeg har besøkt området mange ganger siden den gang, sammen med kompiser og kolleger, men også alene. Stedet har aldri sluttet å gi nye opplevelser og innsikt i hvordan naturen fungerer.

Geologisk forklaring av lokaliteten

Omtrent 200 km2 marmorbergart av varierende renhet er blottlagt over tregrensa i Glomfjellet. Kalkstein og marmor er som kjent relativt lett oppløselig i vann og tæres av nedbør og av brevann. Glomfjellet er det største og eneste alpine karstplatået i Norden. Her finnes en uendelighet av oppløsningsformer (karst) dannet under istidene og i tiden etter siste istid. Vi finner karrenfurer, sokkelsteiner, utstikkende, tungtoppløselige silikatganger, grotter med og uten tak, underjordiske bekkeløp og klare karstkilder med lysegrønn kjeldemåsa rundt. Av spesielle fenomener er de mange flyttblokkene som, i løpet av tiden som er gått siden siste istid, har fungert som paraply mot nedbør slik at de i dag er blitt stående på en sokkel. Modellering av prosessen indikerer at ca 35 cm marmor er tæret bort av regnvannet i løpet av de siste 10 000 år. Flere store trykkledningsgrotter har hengende innganger og er åpenbart gjennomkuttet av is-erosjon (Horngrottene på Synkhøgda), eller de mangler tak (Corbelbrua og Corbels Canyon). Horngrottene inneholder også store blokkstrømmer, steinrøyser som langsomt har glidd inn under kalde perioder eller blitt dyttet inn av bre-is. Dype natursjakter, karstsprekker (“grikes”) og karrenfurer (“radiatorsteiner”) finnes nesten over alt. For øvrig viser de mange flotte blotningene av foldet marmor, kvarts og skifer virkningen av den kaledonske fjellkjedefoldingen på en utmerket måte. Området er nasjonalpark og har strengt vern mot ødeleggelser. Det sier seg selv at en ikke skal sette merker eller spor i grottene, flytte på sokkelsteiner, ta noe ut av grottene eller ødelegge karstformene på noen måte. Sporløs ferd er den geo-interessertes adelsmerke!

Turbeskrivelse

Området har lett adkomst fra riksveien sør for Glomfjord, ved Fykan. En god vei fører opp til parkeringsplass ved Stor-Glomvassdammen hvorfra det fører stier i ulike retninger i området – alle gir imidlertid interessante overraskelser. Horn-grottene ligger ca. ti min gange mot vest, Corbelbrua og Corbels Canyon ligger et par timers gange mot nord, ved Fiskvatn og Saravatn. Trappa med 1100 trinn fra Fykan er også et verdig alternativ og en stor opplevelse som vil føre deg inn i området fra sør-vest.