Jeg velger meg gneis

by Øystein Jansen

Gneis har en lang og komplisert historie, eltet og knadd gjennom millioner av år under høye trykk og temperaturer dypt nede i jordskorpen. Gneis hører hjemme i grunnfjellet – det eldste – og har liksom vært her hele tiden. Kanskje er gneis verdens vanligste bergart, men for meg er den veldig norsk, og ”vestlandsk”, siden vi har så mye av den her på våre kanter – selv om jeg vet at gneisen i Nord-Norge er minst én milliard år eldre.

Gneisfamilien er en broket forsamling. Øyegneis, migmatittgneis, sliregneis, mylonittisk gneis, granittisk gneis og amfibolittisk gneis, eller rett og slett bare ”stripete gneis”, kalt båndgneis.

Gneisens mange farger er avhengig av mineralene den er bygget opp av; mest feltspat – verdens vanligste mineral – med rødlig, beige eller hvit farge, glassklare kvartskorn og mørke eller lyse glimmerflak, og kanskje en dash grønn epidot – så har vi en fargerik palett.

Du kan studere mineralene med lupe om du vil, og prøve å finne spor av gneisens historie. Kanskje finner du noen diffuse folder som forteller om deformasjon i en fjern fortid – eller noen linser av grove krystaller av kvarts og feltspat – rester etter flatklemte pegmatitter. Noen ganger er gneisen foldet på nytt, i store bølger, i fabelaktige mønstre som forteller at den harde gneisen har en myk fortid et godt stykke under overflaten – som en deig som er eltet sammen.

Sprekker, knusningssoner og forkastninger forteller deg om siste del av gneisens historie, ”sprø” strukturer dannet på grunne dyp under lavere temperaturer.

Du kan finne slik gneis mange steder, men mitt spesielle gneissted befinner seg på det som kalles Byreneset, på sørsiden av Sognefjorden, mellom Brekke og Rutledal. Byreneset sin fargerike og foldete båndgneis er skåret på tvers av tre sprekker. Isbreer og breelver har utvidet sprekkene og slipt og skulpturert gneisen i vakre former – og skuringsstriper og sigdbrudd forteller om isens bevegelse ut fjorden, og alt er som skapt for bare å nytes.

Byreneset ble mitt valg da jeg under feltarbeid for noen år siden gjorde landhogg på dette neset som bare så vidt stikker ut i Sognefjorden. Det var en vakker dag. Berget var solvarmt, badetemperaturen fin, og jeg trengte en pause fra de kompliserte strukturgeologiske undersøkelsene som jeg drev med – og Kate, min kone, var på besøk.

Og vil du ha mer gneis, så er det bare å fortsette langs strandlinjen – det er nok til alle – men de nytes best i sol.

Turbeskrivelse

Byreneset befinner seg 9,6 km øst for Brekkestranda Fjordhotel på sørsiden av Sognefjorden, mellom Indre og Ytre Hjartholm. Etter å ha passert Indre Hjartholm svinger veien mot øst, for deretter å gå mot nord. Byreneset ligger ca. 100 m på nedsiden av veien der den dreier mot nordvest.