Kvenklubbforkastningen

by Espen Torgersen

Forkastninger er direkte bevis for at jorden har vært og fortsatt er i bevegelse. Ved å studere disse strukturene kan vi lære mye om hva som skjer når jordskorpen trykkes sammen eller strekkes ut. Dessverre er forkastninger ofte sterkt påvirket av iserosjon og gjemt bort under løsmasser, og det kan derfor være vanskelig å finne gode eksempler å studere.

Geologisk forklaring av lokaliteten

Langs Vargsundet i Kvalsund kommune kan man derimot se flere forkastninger. Disse er også med på å definere landskapet i området. Står man på Kvalsundbrua og ser sørover Vargsundet legger man merke til flere flater på landsiden som faller slakt til moderat ut mot sundet. Disse flatene er forkastninger som til sammen utgjør en 6 km bred imbrikasjonsvifte hvor bergrunnen er stablet sammen. Forkastningene ble hovedsakelig dannet da grunnfjellet i Fennoscandia ble skjøvet sammen under Den kaledonske fjellkjedefoldningen, men mange av dem innehar også bevis for yngre bevegelser.

Den mest imponerende av disse forkastningene er Kvenklubbforkastningen like nord for Saraby. I en høy vegg langs veien ser vi omdannet basaltisk lava (metabasalt) som er skjøvet over yngre dolomittstein. Selve forkastningskjernen er opptil 3 meter tykk og består for det meste av glimmer- og leirmineraler i en deformasjonsbergart kalt fyllonitt. Ser vi nøye på denne fyllonitten oppdager vi at den nedre, lys oransje delen er utviklet på bekostning av den underliggende dolomittsteinen, mens den øvre grå delen er utviklet på bekostning av den overliggende metabasalten.

Man kan også legge merke til flere småskala strukturer som viser hvilken retning blokkene på hver side av forkastningen har beveget seg, slik som duplekser, skjærbånd og asymmetriske folder. De aller fleste av disse viser at de overliggende metabasaltene har blitt skjøvet opp mot sørøst, men helt øverst i forkastningskjernen finnes asymmetriske folder som indikerer motsatt retning, dvs. ned mot nordvest. Ved å studere disse foldene i mikroskop finner vi bevis for at de øverste delene av Kvenklubbforkastningen faktisk har blitt reaktivert som en normalforkastning. Men når skjedde dette?

Ved å separere ut de aller minste leirmineralene fra forkastningskjernen kan vi datere når forkastningen har vært aktiv. Dette er blitt gjort ved K–Ar analyse av små illittkorn (K-holdig leimineral) og viser at Kvenklubbforkastningen var aktiv i hovedsakelig to perioder; som en reversforkastning under Den kaledonske fjellkjedefoldingen i sen silur (omtrent 440 millioner år siden), og deretter som en normalforkastning i tidlig kritt (120 millioner år siden). Den siste aktiviteten er samtidig som store sedimentbassenger ble dannet utfor dagens kyst. Bevegelsene som vi i dag kan studere i Kvenklubbforkastningen har derfor vært viktig for utviklingen av petroleumsområdene i Barentshavet.

Turbeskrivelse

Fra Skaidi, kjør Rv. 94 mot Hammerfest. Like før Kvalsundbrua, ta av mot Saraby og kjør omtrent 20 min til du kommer til Kvenklubbukta. Lokaliteten er en stor nordvendt vegskjæring like ved bukta.


 
 

Geofunn i nærheten