Archaeopteryx: Fugl eller fjærkledd dinosaur?

Den er kanskje ikke stamfar til dagens fugler. Men den har spilt en særdeles viktig rolle for å forstå evolusjonen.

Archaeopteryx har trekk som minner om både rovdinosaurer og fugler. Den er således en helt spesiell type reptil (krypdyr).

Da det første eksemplaret ble funnet i 1861, to år etter at Charles Darwin publiserte sin evolusjonslære (GEO 01/2009; «Evolusjonsteorien»), oppstod mye forvirring i vitenskapelige kretser, og det ble gjort mange underlige tolkninger.

Det ble blant annet sagt at den var i slekt med flyveøgler. Men det var også forskere som på den tiden trodde at den var en fugl, og at funnet i Solnhofen i Tyskland var et konkret bevis på et mellomstadium i fuglenes evolusjon.

Archaeopteryx har derfor hatt stor innvirkning på den darwinistiske tenkemåten.

Anatomiske egenskaper

Det som skilte Archaeopteryx fra de andre dinosaurene var en avansert fjærdrakt. Dette skapte mye oppmerksomhet i sin tid, fordi dette var den første dinosauren som ble funnet med fjærene bevart. Det hadde lenge vært teoretisert at fugler stammer fra dinosaurer, og her forelå endelig et solid bevis.

Fjærene som ble funnet på Archaeopteryx var asymmetriske, noe som er svært viktig for oppdrift. Det store spørsmålet var likevel om den kunne fly. Studier av fjærene viser at Archaeopteryx i det minste burde vært i stand til å glidefly, men det er mer tvilsomt om den kunne ta vingetak og faktisk fly som vår tids fugler.

Forklaringen er at Archaeopteryx manglet en veldig viktig egenskap for å kunne være en aktiv flyver. Den hadde nemlig ikke hule bein slik nåtidens fugler har. Med hule bein blir dyret logisk nok lettere, noe som gjør det enklere å lette. Det forskerne tror er at fjærene til Archaeopteryx ikke først og fremst var utviklet for å kunne fly, men at de heller fungerte som isolasjon mot “vær og vind”. Stadig nye funn av dinosaurer med fjær understøtter denne hypotesen. Fjærenes funksjon var nok derfor primært å holde varmen, og først senere utviklet de seg til å bli et redskap for flyving.

Flyving i seg selv er ikke unikt. Den egenskapen har blitt utviklet tre ganger hos virveldyrene: flyveøgler, flaggermus og fugler.

Hodeskallen til Archaeopteryx gir ikke umiddelbart assosiasjon til en fugl. Den likner mer på en liten rovdinosaurer og har flere fellestrekk med dem enn med fugler. Kraniet (hjernekassen) til fuglene er vesentlig større enn hos Archaeopteryx og andre små rovdinosaurer. Det består av flere store beinplater som er sammengrodd, i motsetning til Archaeopteryx som har mange små beinplater.

I motsetning til mennesker og pattedyr, har fugler og andre fjærkledde rovdinosaurer et eget bein rundt øyet, dette kalles et øyebein.

Archaeopteryx hadde ikke utviklet noe nebb. I stedet hadde den en kjeve full av skarpe tenner.

I likhet med fugler hadde Archaeopteryx et ønskebein på lik linje med de fleste rovdinosaurer. Ønskebeinet er et Y-formet bein i brystet, og er noe de fleste kan kjenne igjen fra kyllingmiddagen. I likhet med fjær ble ønskebeinet også utviklet til å effektivisere flyvingen fordi det hjelper til å støtte og overføre kraft til flyvemusklene. Men Archaeopteryx hadde kun et flatt brystbein som var for svakt til at den kunne fly.

Håndleddet til Archaeopteryx består av mange knokler, og fingrene er fremdeles ikke sammengrodd, men består av tre individuelle fingre. Slik som hos mange rovdinosaurer. Moderne fugler har kun tre knokler i håndleddet, hvor to av dem er sammengrodd og lager den ytterste delen av fuglehånda. Det at hånda ennå ikke har samlet seg, er gjerne der man setter skillepunktet for fugler og ikke flyvedyktige dinosaurer, en av nøkkelegenskapene for å kunne fly var nemlig det å ha et sammenvokst håndledd.

I likhet med flere rovdinosaurer har Archaeopteryx et bakovervendt hoftebein, skambeinet peker i retningen av halen, og selv om dette karaktertrekket kanskje ikke er så sjeldent, så er det ansett som et viktig karaktertrekk for fugler.

Archaeopteryx sin hale er svært lang og full av knokler, og den likner på en reptilhale, den mangler en endeknokkel (pygostyl). Det er her fuglene har stjerten. Selv om Archaeopteryx ikke hadde en stjert, hadde den fantastisk flotte fjær på halen.

Foten til Archaeopteryx består av tre tær som peker fremover, og en tå høyere oppe på foten som peker bakover. Dette karaktertrekket kan vi se i nåtidens spurvefugler. Fuglene har utviklet forskjellige typer føtter i gjennom tidene, men denne type fot er den som dominerer fugleverdenen i dag. Det karakteristiske rovdinosaurtrekket i foten er at knoklene ikke er sammengrodd på enden av mellomfotbeinet. På fugler har de tre mellomfotbeinene grodd sammen.

Neppe stamfar

Archaeopteryx har stor vitenskapelig verdi fordi den sammen med mange andre fjærkledde rovdinosaurer viser et mellomtrinn i evolusjonen fra dinosaur til fugl.

Det er derimot ganske omstridt hvorvidt Archaeopteryx er stamfar til fuglene. Årsaken er flere nye funn som stadig dukker opp i Kina. De viser at fuglenes evolusjon startet mye tidligere enn da Archaeopteryx levde i sen jura.

Les også om Urfuglen: Mellomleddet som ga støtte til Darwins teori

Det viktigste fra de siste dagene

Fortsatt håp om ny gruvedrift

Kritiserer elbil-industrien

Radikal ny oljepolitikk (?)


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments