Likheten med Vassrygg i Rogaland (Esmarkmorenen) er påfallende. I bakgrunnen opp til venstre ser vi restene av Rauddalsbreen, en arm av Sikilbreen lengst nord på Jostedalsbreen, der framrykningen for 270 år siden var opphavet til ryggen vi nå kjenner som Otto Tanks morene. Brearmen var betydelig større da Jens Esmark gikk her i 1823, og fronten må ha ligget like bak der morenen ligger i dag. Foto: Halfdan Carstens

Ta ideen på alvor

Nå foreligger en glitrende ide som gir rettmessig honnør til hvor i verden istiden ble oppdaget. Og hvem som oppdaget den.

Gjennom et pinlig nøyaktig forskningsarbeid som har pågått gjennom tolv år har professor Geir Hestmark i detalj dokumentert hvordan professor Jens Esmark (1762-1839) var den første som forstod at isbreene en gang «for lenge siden» nådde ned til havflaten, og at landets majestetiske landformer med dype daler og trange fjorder ble dannet av isbreenes gravende kraft. Esmark forstod også at klimaet en gang har vært mye kaldere enn hva det var på 1800-tallet (og i dag), og at vi har hatt Istid på Jorda. I tillegg ga den værinteresserte professoren en forklaring på hvorfor klimaet kontinuerlig endrer seg, og denne ligger nært opp til rådende teori (Milankovitch-syklene).

Historien er fortalt i boka Istidens oppdager som kom ut på sensommeren i år, og Hestmark nøler ikke med å karakterisere Esmarks erkjennelse som «den største oppdagelsen som er gjort i norsk natur».

Otto Tanks morene.

Jens Esmark gjorde dessverre den feilen at han ikke fulgte opp publikasjonen fra 1824. Han lette ikke etter ytterligere observasjoner som kunne støtte opp om teorien, og han var heller ikke flink med å promotere sin banebrytende teori. Det er noe av grunnen til at de fleste innen den interesserte verden tror det var sveitseren Louis Agassiz (1807-1873) som formulerte «istidsteorien» (se for eksempel snl.no).

Flybilde av Otto Tanks morene (midt i bildet, med strøk nordvest-sørøst, rett nord for elven). Legg merke til eskerne vest for morenen. Østenfor ser vi en sandurflate.

Nå vet vi med sikkerhet at Jens Esmark var først ute, og helt sentralt i hans argumentasjon står 2 morener, den ene – Vassrygg (senere kjent som Esmarkmorenen) – som ble dannet for 11 000 år siden og ligger i lavlandet i Rogaland, mens den andre – Otto Tanks morene (navnsatt av Hestmark) – ble dannet for bare 250 år siden og ligger i høyfjellet, og rett under en brearm som tidlig på 1800-tallet strakte seg atskillig lengre enn i dag. Hvis Esmark på forhånd ikke hadde sett Vassrygg, ville han heller ikke forstått betydningen av den helt identiske morenen inne i det området vi i dag kaller Breheimen. Esmark fikk rett og slett en a-ha-opplevelse. Et drøyt halvår senere publiserte han teorien om at isbreene har dekket hele landet i Magazin for Naturvidenskaberne (1824).

Geir Hestmark mener det er på tide at Norge tar innover seg at denne tidlige erkjennelsen av at verden har gjennomgått istider skjedde på norsk jord. Han foreslår derfor at Norge tar initiativ til at de to morenene blir innskrevet i UNESCOs Verdensarv. Norge har allerede flere steder på denne listen, herunder fjordlandskapet representert ved Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, som begge er et resultat av isbreenes herjinger under et mye kaldere klima. Vi støtter derfor ideen om at disse to turistattraksjonene bør bli supplert med de to morenene som var helt avgjørende da «istidsteorien» for aller første gang ble formulert.

Dette er en jobb for Miljødirektoratet, og NGU – samt alle våre geologiske institusjoner – bør være pådrivere for å få dette til.

Han oppdaget istiden.

 Et nasjonalt kultur- og naturminne. Alt for lenge har verden trodd at det var en sveitser som lanserte istitidsteorien. Nå vet vi bedre. Det var den dansk/norske professor Jens Esmark som var først ute med ideen. Den kom etter en lang geologisk ekskursjon på Vestlandet som endte med en fottur gjennom det fjellområdet vi i dag kjenner som Breheimen. På vei fra vest til øst kom han til en langstrakt steinrøys som den gangen lå rett foran en av Jostedalsbreens mange brearmer. Likheten med Vassrygg i Rogaland (senere kjent som Esmarkmorenen) var slående, og geologen trakk raskt en slutning om at likheten ikke var tilfeldig. Kimen til «den viktigste naturvitenskapelige oppdagelse noensinne gjort i norsk natur» var lagt. Foran «steinrøysen» (østsiden), heretter kjent som Otto Tanks morene, ligger en sandurflate (utvaskingsflate), og bak den (vestsiden) ligger flere eskere. Alt sammen er spor etter isens og flomvannets «herjinger» for 270 år siden. I boka Istidens oppdager skriver Geir Hestmark at «kombinasjonen av morene og utvaskingsflate er nettopp hva Esmark beskriver fra Vassrygg».

Det viktigste fra de siste dagene

Gruveingeniør & Geolog/Gruvegeolog

Bergmannstaven til Roar Sandøy

Seismikk-leveranse til Rogfast


geo365 Nyhetsbrev

1 Comment

  1. Hei! Eg kjem frå Skjåk vil rette merksemda mot at Otto Tanks morene ligg i Skjåk kommune.

    Pål Gran Kielland,