Den pågående vulkanismen i Eyjafjallajökull-området er en påminnelse om at store vulkaner som er dekket av isbreer representerer potensielle naturkatastrofer.
Reidar G. Trønnes, Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU
Eyjafjallajökull og Katla er to store sentralvulkaner i den sørlige flankesonen på Island. De andre aktive sentralvulkanene i denne sonen omfatter Vestmannaeyjar, Tindfjallajökull, Torfajökull og Hekla. Hekla hadde et stort utbrudd i 1947, og siden 1970 har det vært utbrudd hvert tiende år (1970, 1980-81, 1990 og 2000).
Sentralvulkanen Vestmannaeyjar hadde store utbrudd i 1963-67 (dannelsen av Surtsey) og i 1973 (på Heimaey). Dette var vulkansystemets første utbrudd etter en ca. 5000 års hvileperiode.
Katla har vært en aktiv og regelmessig vulkan med 20 store hovedutbrudd (to uker til fem måneders varighet) i løpet av de siste 1100 år. I perioden 1500-1918 AD har gjennomsnittstiden mellom hovedutbruddene vært 47 år, med en total variasjon av hviletiden på 13-80 år. Det er nå 92 år siden det siste hovedutbruddet i 1918, og vulkanen ansees for å være på ”overtid”. Det er imidlertid mulig at den uvanlig store aktiviteten i Vestmannaeyjar-systemet på 1900-tallet har gitt Katla et nytt utbruddsmønster.
Hvert av de tre historiske utbruddene i Eyjafjallajökull (i 920, 1612 og 1821-23) var tidsmessig nær hovedutbruddene i Katla. Begge vulkanene hadde utbrudd i 1612, og Eyjafjallajökull-utbruddet i 1821-23 ble umiddelbart etterfulgt av et Katla-utbrudd.
Risikoen for et omfattende subglasialt utbrudd fra Katla er stor. Et slikt utbrudd kan potensielt være meget ødeleggende. Flommer (jökullaup) og slamstrømmer fra issmelting ved bunnen av den store Myrdalsjökull (som er den fjerde største isbreen) og kystparallelle tsunamier generert av flombølgers utløp i havet er store faremomenter. Tsunamifaren er særlig stor for de lavereliggende delene av tettstedet Vik.
Som vi nå vet blir flytrafikken over Nord-Atlanteren og videre nedover i Europa utsatt, og betydelige utbrudd kan føre til at mesteparten av trafikken mellom Europa og Nord-Amerika må omdirigeres. Jetflymotorer er sårbare når de passerer gjennom selv fortynnede askeskyer. Hovedproblemet er at de vulkanske glasspartiklene i asken kan smelte i motoren og klistre seg til turbinpropellene, slik at motoren stopper. Fordi rhyolittisk og andesittisk glass har lavere smeltepunkt enn basaltisk glass er trolig problemet større for silika-rike askeutbrudd.
Det er flere eksempler på nestenulykker, særlig over øybuene i Indonesia, Alaska og Aleutene, der flyene har mistet all motorkraft. De to mest kjente hendelsene er begge med B474-fly over henholdsvis Mount Galungung i Indonesia i 1982 (British Airways, flight BA009) og Mount Redoubt i Alaska (KLM, flight 867). I begge tilfellene stoppet alle fire motorene. Likevel greide pilotene å seile eller stupe ut av området med aske og starte motorene igjen. Nesten samtidig med disse hendelsene ble flere andre fly skadet i de samme askeskyene.
Det har vært en moderat aktivitet i og deformasjon av sentralvulkanene Katla og Eyjafjallajökull i løpet av de siste tiårene. Katla hadde trolig små subglasiale utbrudd i 1955 og 1999. Med innføringen av GPS og satellittbasert radarinterferometri tidlig på 1990-tallet ble overvåkningen av vulkanenes deformasjonsmønster betydelig forbedret. Katlas aktivitet i perioden 1999-2005 omfattet intrusjon av ti millioner m3 magma på 2-4 km dyp. Dette magmavolumet er likevel bare ca. én prosent av utbruddsvolumet i det store 1918-utbruddet.
Eyjafjallajökull har hatt meget stor deformasjon i form av hevelse og utvidelse siden 1994. Betydelige episoder med magmaintrusjon og jordskjelvaktivitet på 4-6 km dyp ble observervert i 1994 og i 1999.
I desember 2009 startet en ny fase med jordskjelvaktivitet i Eyjafjallajökull. Deformasjonen av vulkankjeglen akselererte i februar 2010 og en brå bevegelsesforandring i begynte 5. mars. Sent på kvelden 20. mars startet utbruddet ved Fimmvörðuháls mellom Eyjafjallajökull og Katla, øst for isbreen Eyjafjallajökull.
Etter 23 døgn med et sammenhengende, og til dels spektakulært lavautbrudd, sluttet aktiviteten tilsynelatende helt 12. april. Dagen etter kom en ny jordskjelvsverm, og et nytt utbrudd startet under isen i det sentrale kalderaområdet i Eyjafjallajökull.
| Abonner på GEO |
Oppdatert: 17.10.2011 18:09
av Alf Kvassheim
Klikk for nedlasting
Invitasjon
