Miljøbevegelsen mangler i likhet med resten av samfunnet nødvendig naturfaglig og industriell forståelse. Dette er et alvorlig samfunnsproblem, mener Bellona.
Halfdan Carstens
- Vi mangler nødvendig naturfaglig og teknologisk forståelse i skremmende mange sektorer. Det er begrenset hvor langt en økonom, jurist eller samfunnsviter kan gå inn i materien. Som saksbehandlere og beslutningstagere mangler de i mange tilfeller forutsetninger for å forstå problemene og identifisere de beste løsningene, sier Karl Kristensen, rådgiver i Bellona.
Han mener miljøbevegelsen deler dette problemet med samfunnet for øvrig.
- Både bevegelsen og samfunnet har mangelfull naturvitenskapelig kompetanse. De er fremmedgjort i forhold til industrielle prosesser som er en forutsetning for videreføring av det samfunnet de er en del av, påpeker Kristensen.
Han fremholder at dette ofte fører til misforståtte og uhensiktsmessige vinklinger i den offentlige debatten. I tillegg skaper det forskjellsbehandling og øker andelen dårlige beslutninger i miljøforvaltningen.
Kristensen har observert at norsk miljøforvaltning har problemer med å rekruttere ansatte med nødvendig kompetanse. Dette gjelder spesielt i mindre befolkningstette regioner. Særlig sliter man med å få tak i personell med naturfaglig og teknologisk vurderingsevne. Isteden ansettes det alt for ofte for eksempel samfunnsvitere.
I tillegg er det et stort problem at ansvar som tidligere lå hos KLIF er flyttet ned til Fylkesmannen og tilhørende miljøvernavdelinger. Flere kokker skaper som kjent mer søl. Når de i tillegg heller ikke forstår oppskriften, gjør det sjelden saken bedre.
- Vi opplever at de ikke er i stand til å bemanne stillinger med kompetent personell, noe som fører til forskjellsbehandling og uheldige beslutninger. De gir tillatelser der de ikke burde, og vice versa.
- KLIF på sin side har for mye å gjøre og får derfor et prioriteringsproblem. Årsaken kan være mangel på ressurser, men mangel på kompetanse kan også være en forklaring.
Media får også sitt pass påskrevet. Det finnes alt for få journalister som kan stille kritiske spørsmål, eller kan vurdere hvorvidt svarene de får holder faglig mål, mener Kristensen.
- Tidligere var det mange som ble journalist fordi de hadde kompetanse eller erfaring, og hvor skrivingen ble spesialiseringen. I dag kommer journalistene fra sin egen høgskole. De lærer å skrive, men de mangler kunnskap på de feltene de skriver om. Konsekvensen er at de ikke kan stille kritiske spørsmål. De vet ikke mer enn allmennheten. Og det gjenspeiles i mediedekningen, både mht. hvilke saker som tas opp og hvordan de vinkles.
Kristensen forsterker poenget sitt ved å referere til at vi lever i en tid med rask utvikling i teknologi og vitenskap.
- Derfor står vi foran mange viktige valg hvor journalistene bør bidra til debatt og folkeopplysning. Bare på den måten kan demokratiet ta de riktige beslutningene.
Miljørådgiveren har selv naturfaglig utdannelse og har gjennom et og et halvt år i Bellona blitt negativt overrasket over hvor fraværende naturfaglig og teknologisk kompetanse er på områder hvor den opplagt burde være til stede. Samtidig burde dette kanskje ikke være så overraskende når vi vet at skolesektoren er et av områdene hvor dette problemet i lang tid har gjort seg aller sterkest gjeldende.
Ønsker dialog- Gruveindustrien og miljøbevegelsen har en retorikk som motparten ikke kjenner seg igjen i. Karl Kristensen er krystallklar. Ingen av partene er tjent med en retorikk som brukes for å vinne opinionen, men som samtidig skyver meningsmotstandere bort. Han trekker frem et velkjent eksempel: Mens gruveindustrien snakker om deponering, kaller miljøvernbevegelsen det dumping. På samme måte har representanter for gruveindustrien lite igjen for å karakterisere miljøvernere med avvikende oppfatninger enn dem selv som dogmatikere og fundamentalister. - Vi må ikke dytte folk fra oss på grunn av den måten vi ordlegger oss på. På den måten blir det ingen god dialog. Men det er nettopp dialog vi trenger, fremhever Karl Kristensen og strekker ut en hånd til bergindustrien. Det blir interessant å se om den blir tatt godt i mot. |
| Abonner på GEO | Artikkelen er fra GEO 08 - 2011 |
Oppdatert: 29.11.2011 10:51
av Alf Kvassheim
Tore Prestvik, 23.11.2011 02:09
Klikk for nedlasting
