Foto: Statkraft

Trist. Bare trist.

Naturen blir rasert. Men vindkraftutbygningen på Fosen er godt nytt for bergindustrien som får avsetning på sine produkter.

En sen februardag bråvåknet vi til nyheten om at den norske strømforsyningen skal øke med 3,4 TWh per år ved at Statkraft skal bygge 278 vindturbiner i Sør-Trøndelag. Norsk vannkraftproduksjon er til sammenligning ca. 130 TWh i snitt per år. Regjeringen jublet. Nå kan den smykke seg med å være klimavennlig fordi utbyggingen angivelig bidrar til å redusere verdens CO2-utslipp.

Enkle regnestykker viser imidlertid at tiltaket ikke monner i en global sammenheng. Vi snakker vel egentlig om en dråpe i havet, og mange mener at elleve milliarder kroner i investeringskostnad kunne vært bedre benyttet til for eksempel energieffektivisering. Og uten at kystfjellene ble tatt i bruk som fyrtårn for miljøsaken.

Det interessante er at miljøvernbevegelsen er delt. Norges naturvernforbund er imot. Foreningen mener at prisen er for høy når villmark raseres med brede veier og massive konstruksjoner. Zero er for. Der hevdes det at ødeleggelse av norsk natur kan forsvares når vi snakker om å redde Jordens klima. Trist. Bare trist.

Blant dem som tar fordel av utbygningen er grus- og pukkprodusenter og aktører innen bergindustrien som produserer metaller og mineraler. I første omgang gir 241 km med nye veier et stort behov for byggeråstoffer. I neste omgang blir det rom for regionale og globale aktører. Turbinenes betongfundament krever kalkstein til sement, selve tårnet bygges av stål som fremstilles fra jern, i vingespennet inngår aluminium, men mest spennende er det som kreves i selve turbinene. De er helt avhengig av flere sjeldne jordarter.

Den prosjekterte vindmølleparken på Fosen minner oss derfor om at «det grønne skiftet» leder oss inn i enda en ny steinalder. Men nå er det helt andre metaller som blir etterspurt enn i kjølvannet av den industrielle revolusjon. Både sol- og vindkraft tar i bruk grunnstoffer som bare de færreste av oss har hørt om. Det mange glemmer er at de kommer fra en eller annen gruve. Men heldigvis ser det ut til at vi skal slippe å ta belastningen med slike her hjemme.

Det kan se ut som om motstanderne av gruvedrift ikke ser det store bildet. De er selv storforbrukere av moderne teknologi, men mener samtidig at Norge ikke skal ta del i den store dugnaden med å grave frem de metallene som er helt nødvendig for «grønn» energiproduksjon.

Det viktigste fra de siste dagene

Lærer av patologene

Norskehavet var vinneren

Det haster!


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments