Det er ikke mulig å spå om fremtidens klima uten å kjenne fortidens klima. Derfor har professor Jörn Thiede nå som sitt livs prosjekt å bygge et hypermoderne forskningsfartøy som takler kjølige somre og iskalde vintre langt mot nord. Hvorfor, jo fordi det er sedimentene i Polhavet som skjuler mange av hemmelighetene.
Han er 67, og kunne nytt sitt otium, men han har slett ingen planer om å pensjonere seg. Han har i stedet store planer for fremtiden. Den viktigste er å få bygget et forskningsskip som kan utforske polare farvann med det nyeste i teknologi.
Professor Jörn Thiede holder et høyt aktivitetsnivå, er kontinuerlig på reisefot, gir foredrag verden rundt, og har som sitt viktigste anliggende at hans generasjons kunnskaper skal sørge for at vi legger et solid grunnlag som fremtidens forskere kan nyte godt av.
- Det er mitt ansvar overfor en ny generasjon av polarforskere å planlegge det mest moderne og sikre forskningsfartøy som kan bygges, sier professoren med ettertrykk.
Professor Jörn Thiede snakker varmt om Aurora Borealis. Foreløpig er hun ikke kommet lenger enn til tegnebrettet, men allerede om fem år kan dette hypermoderne forskningsskipet - om alt går knirkefritt - bli å finne på de syv hav, men helst langt mot nord og langt mot sør. Det er nemlig helt avgjørende å forstå de geologiske og klimatiske problemstillingene i nord, hvis vi skal kunne forstå tidligere tiders klima, og ved hjelp av den kunnskapen også kunne forstå fremtidens klima.
- De mest presserende miljøproblemene er i Arktis, og vi må være til stede med forskningen hele året om vi skal lære det vi trenger for å løse fremtidens problemer, mener Thiede.
- Husk at Polhavet med den oseane skorpen, sammen med kontinentene under Grønland og Antarktis, er det minst kjente området på kloden. Så her er det fortsatt mange uløste gåter, både av geologisk og klimatisk karakter.
Selv har Thiede lang erfaring fra forskningstokt til havs. Gode erfaringer også.
- Jeg har vært med på en rekke tokt i regi av DSDP, ODP og IODP. Til sammen har jeg vært ute i mer enn ett år på forskningsskipene Glomar Challenger (DSDP) og Joides Resolution (ODP) og er sterkt preget av de erfaringene jeg gjorde på alle disse toktene.
- Skipene fungerer som flytende universiteter. Det er en moderne form for interdisiplinær forskning som vi i høyeste grad trenger for å bringe vitenskapen videre, påpeker Thiede.
Vi må kunne se på Aurora Boralis som et nytt universitet. Etter planen skal det bli plass til mellom 50 og 70 forskere i 300 døgn per år. Det blir mer enn 15.000 vitenskapsdøgn per år. Men verken for Norge eller noe annet land er dette et nasjonalt ansvar. Til det er prosjektet for stort - og for viktig. Ingen nasjon kan klare dette alene. Derfor må det et internasjonalt konsortium til. For hvis forskningsskipet blir bygget, betyr det også at den marine og polare forskningen må bygges opp i betydelig grad, i alle de landene som deltar.
- For Norge sitt vedkommende betyr det at Norsk Polarinstitutt må få betydelig større bevilgninger og utvide forskningsinnsatsen kraftig.
Thiede har tro på at dette forskningsskipet blir bygget. Fordi vi - menneskeheten - trenger det.
Alfred WegenerJörn Thiede var direktør ved Alfred Wegener Institut i Bremerhaven i ti år. Instituttet gjør forskning i Arktis og Antarktis og koordinerer den tyske polarforskningen. Instituttet er oppkalt etter vitenskapsmannen som først utførlig beskrev teorien om kontinentaldrift. I den første presentasjonen han ga om teorien i 1912 hadde han også en forklaring som tok utgangspunkt i konveksjon i mantelen. - I senere publikasjoner har han ikke gjentatt dette, og jeg tror årsaken er at han fikk så mye motbør at han rett og slett ikke turte, mener Thiede. Helt sikkert er det i alle fall at konveksjon som forklaring på kontinentaldrift verken er nevnt i boken fra 1915 eller i oppfølgeren fra 1929. Ironisk nok var mye av kritikken mot Wegeners teori i første halvdel av 1900-tallet at han ikke hadde en plausibel mekanisme. Thiede har naturlig nok interessert seg for Alfred Wegener og kan historien på rams. - En annen grunn til at Wegeners teori ikke ble tatt alvorlig nok, kan ha vært at han verken snakket eller skrev engelsk. Interessen har resultert i en bok utgitt i 2005 (på 125-årsdagen for hans fødsel) hvor både den første boken fra 1915 (med hans personlige påtegnelser) og den andre boken fra 1929 er gjengitt i faksimile. - Alfred Wegener var en sterk personlighet, og han stod på sitt, til tross for den sterke motstanden i internasjonale, vitenskapelige kretser. |
La deg ikke lure av navnet. Ikke av talespråket heller, for den saks skyld. For Jörn Thiede er tysk statsborger, med oppvekst i Holstein, nesten på grensen til Danmark, og etter mange år både i Danmark og Norge snakker han et utmerket "dansk-norsk". Så det er lett å tro at han er skandinavisk. På sett og vis er han det også, for i tillegg til sine vitenskapelige og administrative stillinger i Tyskland og USA, har han vært amanuensis i Aarhus, universitetslektor i Bergen, professor i Oslo, og den 1. mai i år tiltrådte han et professorat i geologi ved Universitetet i København. Tiden i Norge resulterte i hytte i Gudbrandsdalen ("her - i foreldrehjemmet til Håkon Brusveen - går jeg på ski både i julen og i påsken"). Men først og fremst tilhører han de store oseanene - og de uløste gåtene som bare geologiske data kan gi svar på.
Thiede ble tidlig interessert i oseanene, og doktorgradsoppgaven ble tatt på planktoniske foraminiferer i dyphavssedimenter.
- Til forskjell fra geologien på land er det i havene ingen regionale begrensninger. Oseanene har saltvannet felles for hele kloden, de henger sammen, noe som gjør at vi som geologer må tenke annerledes, mener Thiede.
- Den gangen jeg studerte var ikke maringeologi et fag i Tyskland, men jeg hadde en professor i Kiel som hadde vyer. Tyskland var på den tiden også svært konservativt, og jeg måtte ta doktorgraden uten økonomisk støtte. Derfor hadde jeg full stilling som amanuensis i Aarhus i Danmark ved siden av studiet.
Med sin doktorgrad fra 1971 hadde Thiede altså sin geologiske oppvekst i tiden rett etter at kontinentaldrift, havbunnsspredning og platetektonikk var i ferd med å bli akseptert kunnskap. Han tilhører dermed en generasjon geologer som har opplevd den uhyre raske utviklingen i faget rett etter paradigmeskiftet som fillerystet det geologiske tankesettet. Men ikke bare opplevd, disse geologene har også utformet og videreutviklet den nye kunnskapen og anvendt den i ny forskning.
"Jeg har stor lojalitet til Norge. Som professor ved Universitetet i Oslo (1977-82) var jeg embetsmann og avla troskapsed til den norske Konge.
- Paleooseanografi omfatter to temaer. For det første dreier det seg om opprinnelsen til og utviklingen av livet i havet. For det andre handler det om de historiske forandringene i de hydrografiske egenskapene (saltinnhold, temperatur, kjemi) og havstrømmene.
- Innenfor paleooseanografi benyttes geologiske data, paleontologi og sedimentologi, i stor utstrekning. Og det er nødvendig med et globalt perspektiv, havene henger sammen, og har alltid hengt sammen. Så selv om Polhavet kan se ut til å ligge der "litt for seg selv", så vet vi at det reagerer på prosesser på lavere breddegrader, samtidig som endringer langt i nord påvirker havene lenger sør.
Thiede legger til at skrittet fra paleooseanografi til klimaforskning ikke er langt. Og det er nettopp på dette feltet han har satt tydelige spor etter seg. Innledningen var to tokt i regi av ODP (Ocean Drilling Program), leg 104 (Norwegian Sea) i 1985 og leg 151 i 1993 (North Atlantic-Arctic Gateways).
- Disse to toktene ga svar på sentrale spørsmål vedrørende Polhavet, fremholder forskeren, og det siste toktet for 15 år siden ga oss de dataene som har vist at nedisningen av den nordlige halvkulen begynte allerede i miocen tid, altså for mer enn 20 millioner år siden. Senere er dette blitt bekreftet av ekspedisjonen som krysset Polhavet i 2004 (ACEX). Her fremkommer til og med data som gir grunn til å tro nordkalotten var nediset mot slutten av eocen, altså for drøyt 35 millioner år siden.
Og da er vi tilbake der vi startet. Svaret på spørsmålet - "Hva er paleoseanografi" - ligger her. Geologiske data fra lange kjerner, enten det er små dyr eller sedimentære strukturer, kan fortelle om utviklingen på Jorden for millioner av år siden. Blant annet om de stadige endringene i klimaet.
- Den paleooseanografiske forståelsen er helt avgjørende for å forstå klimautviklingen, presiserer klimaforskeren.
Den bipolare nedising"Ser vi Jordens historie under ett, så lever vi nå i et kaldt klima, og vår tids klimasystem er preget av bipolar nedising, dvs. at både Sydpolen og Nordpolen er dekket av is. Denne situasjonen er unik i Jordens geologiske historie. Med ett unntak, nedisningene i sen urtid ("Snowball Earth"), har de mange nedisningene av kloden kun skjedd ved én pol. Dette har sammenheng med hvordan kontinentene har forflyttet seg gjennom geologisk tid i henhold til teorien om platetektonikk." "Vi må derfor ikke glemme at nedisningene av polarområdene i cenozoikum (paleogen og neogen) er helt unike i Jordens historie," fremholder professor Jörn Thiede. |
Professor Jörn Thiede har gjennom hele karrieren interessert seg for paleoklima, eller tidligere tiders klima, det være seg i holocen (de siste 10.000 år) eller i prekambrium (urtiden). Derfor har han også meninger om den omstridte teorien som går under det selvforklarende navnet "Snowball Earth", en tid på Jorden (kryogen, sent i urtiden) da det aller meste av kloden angivelig var dekket av is flere ganger.
- Jeg tror på denne teorien, og jeg fascineres av den. Den gir også mening til de flotte istidsavsetningene fra urtiden i Bigganjarge i Finnmark. Men selv om vi finner rester etter istider som hører denne tiden til på alle kontinentene, er det ikke sikkert at absolutt hele Jorden var dekket av is. For meg er det likevel fortsatt en gåte hvordan noe slikt kunne skje.
En gåte for forskerne, i forskningens rette ånd, og den kunnskapen som erverves i den videre forskningen omkring det som skjedde for mer enn 600 millioner år siden er viktig når vi skal spå om fremtidens klima. Og fremtidens klima er noe de aller fleste har en mening om. Også Jörn Thiede.
- Det er ingen tvil om at menneskene har endret en del parametere som bestemmer klimaet, for eksempel innholdet av CO2 i atmosfæren. Derfor er det naturlig å tro at vi også påvirker klimaet.
- Påstanden om at klimaet nå endrer seg fortere enn noensinne er imidlertid helt gal. Vi har pålitelige data fra iskjerneboringer på Grønland hvor det tydelig går frem at det i løpet av de siste hundre tusener av år har skjedd svært raske endringer i klimaet, hurtigere enn det vi mener å oppleve i dag. Det er faktisk holocen som utgjør unntaket. Klimaet gjennom de siste 10.000 år har vært påfallende stabilt, påpeker den erfarne forskeren.
- Spørsmålet om hvor mye menneskene endrer den naturlige variabilitet er åpen. Vi skal huske på at både temperaturen og CO2-innholdet i atmosfæren har variert innenfor visse intervaller, mot både kaldere (lavere innhold av klimagasser) og varmere (høyere innhold). De varme og kalde periodene har stoppet av seg selv, og uten at vi vet hvorfor.
Derfor må vi ha enda mer kunnskap, og Thiede finner anledning til igjen å snakke om hvorfor det er så viktig å bygge Aurora Borealis og sette den i drift i Polhavet.
- Vi må være der det skjer, når det skjer, med referanse til at den påståtte temperaturoppvarmingen i Arktis vil kunne løpe løpsk, men også hvis det ikke skjer, fremholder han,.
Thiede påpeker også at kunnskapen om paleoklima er helt nødvendig hvis vi skal spå om fremtiden. Klimamodellene er fullstendig avhengig av vårt kjennskap til fortidens klimaendringer. Derfor må vi aldri være fornøyd med den kunnskapen vi besitter på et gitt tidspunkt. For forskerne dreier det seg alltid om å komme videre.
- Vi må holde oss til sannheten. Tolkningene kan vi strides om, men vi må samle data på den beste vitenskapelige måten. I debatten om klima er vi i en grensesone. Mange av dem som uttaler seg er ikke fagfolk, og jeg er langt fra sikker på troverdigheten til mange av dem som ytrer seg.
"Jeg kan ikke akseptere påstanden om at det aldri har vært varmere. Men jeg tror menneskene har innflytelse på klimaet. Derfor trenger vi forskning.
Nok om paleoklima og klima for denne gang. Jörn Thiedes vidtfavnende interesser omfatter så mye mer enn dette fagområdet. Fridtjof Nansen for eksempel. Noe de aller fleste opplyste nordmenn vil bli glade for å høre. Nansen er en av nasjonens store helter, men også innen oseanografi er han så visst en helt.
- Fridtjof Nansen var et fenomen, og jeg har meget stor respekt for ham.
- For meg er Nansen et forbilde. Litt pga. det vitenskapelige arbeidet han utførte på sin tre år lange ferd med Fram, verdens første forskningsfartøy som taklet både sommeris og vinteris, men også fordi han brukte vitenskapens tyngde til å bevege politikerne. Han var sentral i 1905, da Norge frigjorde seg fra Sverige, og han gjorde en formidabel humanitær innsats i Sentral-Asia som bidro til at han senere fikk Nobels fredspris.
Thiede sikter ikke mot fredsprisen, men han har likevel store og viktige ambisjoner om å forene norsk, russisk og tysk polarforskning. Han vil at vi skal slå ressursene sammen og gjøre mer i fellesskap. Så også FN er et forbilde i så måte.
Et skritt på veien er den nylig inngåtte samarbeidsavtalen mellom Alfred Wegener Institut (hvor Thiede var direktør frem til oktober 2007) og UNIS (Universitetssenteret på Svalbard).
- Jeg bruker min bakgrunn som internasjonal forsker til å øve innflytelse på den politiske utviklingen, fremholder professor Jörn Thiede.
Vi på vår side skal følge med i utviklingen frem mot et nytt og ultramoderne forskningsskip. Hvis prosjektet blir realisert, kan det bli et skikkelig løft for den viktige polarforskningen. Og et varig monument over en fremragende forsker, vil mange mene.
Oppdatert: 17.10.2011 12:51
av Alf Kvassheim
Klikk for nedlasting
