Brasse-funnet i Nordsjøen er kanskje det største på norsk sokkel i år. Å finne olje og gass er alltid et teamarbeid. Ledelsen i Faroe Petroleum gir i dette tilfellet likevel litt ekstra ære og heder til Dagfinn Veiberg (helt til høyre) som gjennom mange år har ventet på at arealet over Brasse skulle bli ledig. Andre sentrale medarbeidere er (f.v.) Alfred Alsaker, Elisabeth V. Hurst, Elisabeth Femsteinevik og Dechen Zhang. Foto: Ine Gjeldvik, Faroe Petroleum

Brasse: Størst hittil

Faroe Petroleum har gjort et middels funn i Nordsjøen. Det er en forsmak på hva leting etter olje og gass på norsk sokkel vil dreie seg om i fremtiden

– Veldig mange har visst om denne strukturen. Vi kan derfor ikke påberope oss at det er vi som ha funnet den, sier Dagfinn Veiberg, erfaren explorationist i Faroe Petroleum.

– Ikke nok med det, strukturen har vært lisensbelagt flere ganger med Statoil og Lundin Petroleum som operatører, uten at det har blitt boret en letebrønn, utdyper Elisabeth Femsteinevik, lisens- og porteføljeleder i Faroe.

De to geologene refererer til prospektet Brasse hvor Faroe Petroleum har gjort et olje- og gassfunn som blir referert til som det største på norsk sokkel hittil i år. Tidlig på sommeren ble det kjent at Faroe og Point Resources, hver med 50 prosent andel i lisensen, hadde påvist opp mot 80 millioner fat oljeekvivalenter med olje og gass i midtre jura sandsteinsreservoarer.

De fleste med detaljkunnskap om Nordsjøen har altså kjent til prospektet, men det var Faroe som endelig hadde «guts» til å bore det.

– Vi traff rett i krysset, spøker Veiberg, med referanse til prospektets navn.

stratigrafi

Det primære letemålet for brønnene 317/-1 og 31/7-1A var å påvise og avgrense petroleum i midtre jura reservoarbergarter (Fensfjordformasjonen). Det andre letemålene var midtre (Brentgruppen) og nedre (Cookformasjonen og Statfjordgruppen) jura sandsteiner. Illustrasjon: iStrat

Et betydelig selskap

«Faroe Petroleum is an independent oil and gas company focusing principally on exploration, appraisal and production opportunities in Norway and the UK.” Faroe har vært 10 år i Norge og har nylig overtatt eierandeler i feltene Ula, Tambar, Oselvar og Trym fra DONG Energy. Med det forventes total produksjon i 2016 å nå mellom 15000 og 17000 fat per dag fra 8000 i dag. Etter noen år med innfasing av funn og felt vil produksjonen nå opp i 50 000 per dag.

Usikker reservoarutvikling

Historien bak funnet av Brasse gir en liten ide om hvordan fremtiden for leting etter olje og gass på norsk sokkel ser ut. På den ene siden dreier det seg om frontierområder med potensielt store strukturer (GEO 05/2016; «Forventer milliarder av fat») og lisensrunder annet hvert år. På den andre siden har vi modne områder der arealene blir resirkulert gjennom de årlige TFO-rundene. Om og om igjen.

– Vi satt lenge og bare ventet på at dette arealet skulle bli tilbakelevert, forteller Veiberg.

Han har som vi forstår «siklet på» prospektet i mange år, og gjennom TFO 2013 bød det seg endelig en mulighet. Lisens 740 ble tildelt tidlig i 2014 der Faroe fikk med seg Core Energy som partner. Core er senere innlemmet i Point Resources.

– Vi hadde kartlagt en udiskutabel 4-veis lukning, og statistikken fortalte at funnraten i området prospektet ligger var på drøye 60 prosent. Flere enn 6 av 10 wildcats påviste altså hydrokarboner.

Så hvorfor hadde ingen selskaper allerede brynet seg på dette opplagte prospektet?

Verken Veiberg eller Femsteinevik har noen god forklaring på rede hånd. Vi får i stedet beskjed om å snakke med selskapene og høre hva de selv sier om den saken. Men vi er mer interessert i operatørens egne vurderinger av prospektet i forkant av boringen.

Med så mye olje rundt var det var det vel neppe noen tvil om eksistensen av en moden kildebergart. Fellen var også klart definert, slik vi har hørt. Dertil er det takbergart i fullt monn, i og med at strukturene forsegles av en tykk skiferpakke av kritt alder.

– Den største risikoen slik vi så det var kvaliteten på reservoaret. Gjennom en liten eierandel i Brage har vi god innsikt i avsetningssystemene og fasis i midtre jura sandsteiner, og et heterogent reservoar på Brage gjør at utvinningsfaktoren der er lav, bare 20-30 prosent.

– Heldigvis ble vi positivt overrasket, sandsteinene har langt bedre porøsitet og permeabilitet enn forventet, og noen av sandene vi boret gjennom har spesielt gode reservoaregenskaper.

En kompliserende faktor i tolkningen av dataene, som andre kan ha latt være avgjørende for at prospektet har fått tommelen ned fordi det har medført for høy risiko, er en sandkanal rett under havbunnen. Den kompliserer både dybdekonverteringen og avbildningen.

– I forkant betraktet vi derfor også volumberegningene som usikre, og mange har nok skydd prospektet av den grunn. Etter som vi fikk bedre kontroll, ble flere selskaper interessert i å være med. Men tiltroen vår hadde også økt, så vi antar at mange har avslått et tilbud om eierandel fordi prisen vi satte var for høy.

seismikk-brasse

Seismisk linje over Brasse som viser plasseringen av funnbrønnen 31/7-1. Reflektoren farget grønn representerer bunn kritt, den lys blå fargen viser topp reservoar, mens de tre dypeste viser Brent, Cook og Statfjord formasjonene. Illustrasjon: Faroe Petroleum

Stor funnsannsynlighet

Å gjøre et funn er selvsagt bra. Enda bedre er det når det gjøres uten store kostnader.

– Vi har ikke skutt ny seismikk, vi har stort sett kjøpt gamle data fra de tidligere operatørene. Så i første omgang har vi hatt lave kostnader på datakjøp. Dernest har vi hatt en billig riggrate, sier Femsteinevik som gleder seg over at det er noen fordeler som følger med en lav oljepris.

I tråd med de avtalene som gjelder mellom selskapene på norsk sokkel fikk Faroe kjøpt alle dataene som Lundin hadde brukt og bearbeidet gjennom flere år for en billig penge. I pakken inngikk 3D-data fra både 90-tallet og tidlig 2000-tallet.

– Lundin hadde forbedret de originale dataene, men vi sliter fortsatt med multipler midt inne i reservoarintervallet. Noe av det vi må gjøre fremover er derfor å forbedre seismikken.

Staben har lagt ned stor innstas i tolkningen og også samlet inn andre typer data i prosessen med å de-riske prospektet, som for eksempel IP og forskjellige seismiske attributtanalyser.

– Fra vi fikk lisensen tidlig i 2014 til vi boret i 2016 gikk det altså drøyt to år. Det var den tiden vi brukte på å modne prospektet, forteller Veiberg.

Når så fagfolkenes vurdering tilsier 40 prosent funnsannsynlighet, er det egentlig ikke stort mer å gjøre enn å bore.

– Da er det bare å tøffe seg og komme i gang, smiler Femsteinevik.

Resultatet kjenner vi. Det ble påtruffet olje og gass i midtre jura sandsteiner, mens de dypere reservoarene var tørre. Oljedirektoratet skriver at de foreløpige beregningene av størrelsen på funnet er mellom 6,8 og 12,7 millioner kubikkmeter (opp mot 80 millioner fat) utvinnbare oljeekvivalenter.

strukturen_brasse

Kartbilde av Brasse-strukturen. Vi ser den er godt definert og svært flat på toppen. I nord skimter vi Bragefeltet. Illustrasjon: Faroe Petroleum

lisenskart

Brasse er et godt eksempel på nærfeltsleting. Man kan undre seg på at prospektet ikke har blitt boret tidligere. Illustrasjon: GeoPlayGround

Er å regne med

Faroe Petroleum er i ferd med å bli et fullverdig oljeselskap på norsk sokkel. Det startet med leting, fortsatte med produksjon etter flere oppkjøp, senest fire felt fra Dong, og nå går det mot at det lille oljeselskapet også skal bygge ut et funn.

Første milepæl er konkretisering (BoK) som innebærer å finne en løsning for utbygning som er lønnsom og deretter vil det bli tatt en beslutning om det skal bores en eller flere avgrensningsbrønner før det blir laget en Plan for utbygging og drift (PUD).

Elisabeth Femsteinevik er stolt over det selskapet har fått til. Faroe Petroleum er et morsomt selskap å jobbe i. Det levner hun ingen tvil om. Det skyldes ikke minst Dagfinn Veiberg som gjennom detaljkunnskap om norsk sokkel, opparbeidet gjennom en lang karriere som explorationist, har definert et prospekt som har blitt til et det største funnet på norsk sokkel i år.

Faroe Petroleum er å regne med som en del av fremtiden på norsk sokkel. Det er bra, for vi trenger selskaper som har teft og stadig gjør nye funn.

På konferansen NCS Prospects – The Exploration Strategy Conference, 1-2 November, vil Elisabeth Femsteinevik, Licence and Portfolio Manager i Faroe Petroleum holde foredrag på dag 2.

Program tirsdag
Program onsdag

Registrering

Deltakere

Det viktigste fra de siste dagene

Haatvedt leaves Aker BP

Brevik konsekvensutredes

SeaBird acquires new vessel


geo365 Nyhetsbrev

0 Comments