Uansett resultat: Resultatet av boringen på Korpfjell senere i år vil bli grundig diskutert, og ett av temaene vil helt sikkert bli hvordan Statoil de-risket prospektet i forkant. Kartbildet viser amplitudestyrke på toppen av Tubåenformasjonen. De sterkeste fargene i gul og rød sammenfaller med andre geofysiske anomalier som indikerer hydrokarbonførende lag. Illustrasjon: KUFPEC Norway

DE-RISKING GONE WRONG

Svært få er fornøyd med resultatene av letevirksomheten på norsk sokkel de siste (seks) årene. Det er på tide at geofysikerne leverer varene.

NCS Exploration: De-risking Gone Wrong? How to Increase Commercial Success Rates.

The backdrop for this conference is that few commercial discoveries are made despite many technical discoveries. Is this due to an exploration toolbox that is not sufficient for the proper de-risking of prospects? The objective is therefore to investigate the effectiveness of both geophysical and geochemical technologies by analysing various case studies.

Ta boringen på Cara i fjor høst, for eksempel, der det ble påvist både olje og gass til tross for at flere av de-risking-teknologiene brukt i forkant antydet at det ikke var hydrokarboner i prospektet. Men en eller annen geolog ville det annerledes. Derfor minner vi om følgende:

Oil is found in the minds of men.

Wallace Pratt (1885-1981), amerikansk geolog

Utsagnet tilhører en tid med få teknologiske verktøy, men desto mer tid til å tenke, da geologene hadde en høy stjerne. Etter hvert kom geokjemikerne og geofysikerne med stadig nye metoder for å redusere sjansen for å bore tørt.

Men har vi av den grunn blitt flinkere til å finne olje og gass?

De siste års resultater på norsk sokkel tyder ikke på det. Riktig nok er suksessfaktoren høy, 18 funn på 28 undersøkelsesbrønner, men volumene er små. Og for små selskaper kan små funn være en «company maker». Men Norge som nasjon trenger større funn for å opprettholde produksjonen på et anstendig nivå.

Er det de geologiske modellene som ikke er gode nok? Eller er det de geofysiske verktøyene som svikter? Eller kanskje det er slik at vi har funnet det aller meste av den oljen og gassen som norsk sokkel har blitt begunstiget med?

Det siste spørsmålet har Oljedirektoratet besvart mange ganger. Sist i forbindelse med presentasjonen av «sokkelåret 2016». I januar i år gjentok oljedirektør Bente Nyland at det fortsatt er mye å finne for den som får lov til å lete. Oljedirektoratets mest optimistiske estimat tilsier at vi har et ressursgrunnlag på 35 milliarder fat o.e. som gjenstår å spore opp basert på gode geologiske modeller (?) og moderne verktøy (?).

35 milliarder fat? Det er sju Statfjord-felt. Så må vi tro at ressursene er der.

Men hvorfor tar det da så lang tid å gjøre flere, store funn? Sist vi fant mer enn vi produserte var tilbake i 2010 med Johan Sverdrup-funnet. Etter det har ressurstilveksten vært negativ. Hvert eneste år i 6 år. Og før 2010 må vi helt tilbake til 1997 og Ormen Lange-funnet for å stadfeste at funnvolumene var større enn de produserte volumene.

It’s about time for the good geologist and the clever geophysicist to come out of the closet!

Fritt etter Michel T. Halbouty (1909-2004), amerikansk geolog

Problemstillingen er tema på konferansen NCS Exploration – Recent Advances in Exploration Technology som arrangeres den 10.-11. mai i år et samarbeid mellom Norsk Geologisk Forening og GeoPublishing.

Årets tema er «De-risking gone wrong». Hensikten er å gjennomanalysere geofysiske og geokjemiske teknologier der hensikten er å minimalisere risikoen i et prospekt før boring, samt å sammenholde bruk av teknologiske verktøy med de geologiske modellene. Det kan jo være at geofysikerne urettmessig får skylden etter at det har blitt boret nok en tørr brønn?

Programkomiteen legger vekt på å snekre sammen en konferanse for «explorationists». Dette er altså ikke en geofysisk konferanse for «hard core geophysicists», om noen skulle tro det. I stedet ønsker komiteen en praktisk tilnærming basert på «caser» fra den virkelige verden. Foruten foredrag vil det bli lagt stor bekt på plenumsdebatter over sentrale temaer.

Teknologifreakene skal stilles til veggs!

Geofysikerne og geokjemikerne får her en ypperlig anledning til å svare for seg. Bevise at vi trenger mange og gode verktøy for å redusere risikoen for å modne et prospekt. Mens geologene må fortelle oss hvorfor vi fortsatt trenger modeller.

Senere på sommeren får vi resultatet av boringen på prospektet Korpfjell i Barentshavet sørøst. I den senere tid har det med utgangspunkt i en artikkel i GEO flere ganger blitt referert til at Statoil er på sporet av ti milliarder fat utvinnbar olje (GEO 05/2016; «Forventer milliarder av fat»). Eller – står vi foran en spectacular failure? Og i så fall hvorfor?

Invitation to contribute

The program committee would like to invite all oil companies to present a case study during the session “Case studies – learnings from de-risking in practice” at the NCS Exploration 2017. Also, the program committee would like to invite all service companies to submit an abstract on geophysical and/or geochemical de-risking tools for a presentation during the session “The exploration toolbox / Technology for the future”.

Contact Ingvild Carstens: ingvild@geonova.no

Programkomiteen

Jørn Christiansen, Kristin Dale, Terje Hagevang (LIME Petroleum), Dag Helland-Hansen (Aker BP), Idar Horstad (Magseis), Idar Kjørlaug (MOECO), Berit Osnes (PGS), Adriana Citlali Ramirez (Statoil ASA), Anette Broch Mathisen Tvedt (NGF/Petrolia), Vetle Vinje (CGG).

 

 


geo365 Nyhetsbrev



1 Comment