Det i utgangspunktet mest interessante i olje- og gassutstillingen blir en merkverdighet. Foto: Halfdan Carstens

Enkelt om komplekse prosesser

Den nye utstillingen ble åpnet i fjor og avløste den som har stått helt siden museet ble åpnet tidlig på 2000-tallet.

Med konsis tekst blir vi forklart hva som skal til for at olje og gass ansamles i feller. Dette er så vidt vi kan forstå hovedbeskjeden Norsk oljemuseum gir besøkende som velger å bruke noe av tiden på de (få?) kvadratmeterne museet har valgt å sette av til selve grunnlaget for Norges oljerikdom.

Utstillingen ble åpnet i fjor og avløste den som har stått helt siden museet ble åpnet tidlig på 2000-tallet.

Den mest prangende biten geologiutstillingen er en flere meter lang passasje med store, krummete skjermer på hver side. Moderne teknologi er blitt tatt i bruk. Da blir dette fort en magnet på den oppvoksende generasjon.

Derfor er det skuffende at for en som har mer enn gjennomsnittlig kunnskap om geologi generelt og petroleumsgeologi spesielt, har problemer med å forstå hva en flere-minutters sekvens (som går om og om igjen) egentlig prøver å fortelle oss. Uten forklarende tekst blir de spektakulære bildene nærmest meningsløse. Det blir faktisk litt søvndyssende.

Så våkner vi med ett av et kraftig jordskjelv – et skikkelig smell – forårsaket av en forkastning. Uten at vi blir klokere på de geologiske prosessene av den grunn. Forsøket på å forklare seismiske innsamling er heller ikke særlig vellykket. For dem som kan prinsippene er det greit nok, men for dem som ikke er med i klubben blir det – vil vi tro – ganske uforståelig.

Det morsomste i utstillingen er kanskje stablingen av stein fra det norske fastlandet der kildebergarten ligger underst, reservoaret i midten og takbergarten på toppen. Og når vi først er inne på stein, hvorfor er det ikke et ord om fasadesteinen (gneis med merkevarenavnet Barents Blue) og gulvbelegget i inngangspartiet (larvikitt – Norges nasjonalstein). Her er en ubrukt anledning til å la tusener på tusener av besøkende knytte et navn til utvalgte norske steinsorter. Det minner meg om årene på Blindern. Utenfor auditoriet lå (og ligger) det i gulvet et stort utvalg naturstein, og rett utenfor bygningen er det en rekke interessante blotninger. Disse så vi aldri på. I stedet kjørte vi land og strand rundt med buss og oppsøkte kjente lokaliteter mens mørket senket seg og lommelykten kom fram.

Det er lite trolig at den geologiske utstillingen ved Norsk oljemuseum vil få flere til å søke på geologistudiet.

Det viktigste fra de siste dagene

Equinor holder tett

Lovende funn i paleocene sandsteiner

GEOKALENDER 2014


geo365 Nyhetsbrev

0 Comments