Slik ser TopSeisTM ut. To båter seiler etter hverandre, den første tauer kablene, mens den andre trekker de seismiske lydkildene rett over kablene. Oppsettet gir noen operasjonelle utfordringer, men også bedre data med gitte geologiske betingelser, slik som for eksempel i Barentshavet. Illustrasjon: CGG

Går «bananas» med ny teknologi

Ideen kom fra Lundin. Men CGG grep tak i den, og sammen har de to selskapene lansert ny, innovativ teknologi for innsamling av seismikk.

Prolog

«Reprosessering. Om og om igjen. Vi kommer ikke lengre. Rådataene er for dårlig samplet og frekvenser mangler. Vi mangler nær offset, folden er for lav og det er altfor langt mellom linjene. Kan vi ikke imitere havbunnsseismikk der kilden ligger midt over alle kablene?»

Per Eivind Dhelie, geofysiker i Lundin, tenker tilbake på noen frustrerende møter med brainstorming for et par år siden.

– Er det noen som tør å ha en diger båt med luftkanoner rett over de dyre seismikk-kablene? var det retoriske spørsmålet han stilte.

Risikabel operasjon?

– Dette er enkelt, det er ingen ting å være redd for, sier Vetle Vinje, forskningsleder i CGG Norge, med klar referanse til at geofysikerne snakker et litt annet språk enn geologene.

Enkelt, for ham ja, tenker vi, prisbelønnet geofysiker med svart belte i matematikk, men han skal få en sjanse til å forklare teknologien. En helt ny måte å samle inn seismikk på skal også få en sjanse. I samarbeid med Lundin Norway lanserer CGG nå teknologien TopSeisTM der lydkildene (en serie («array») med luftkanoner) plasseres rett over de seismiske kablene. Og her var det faktisk virkelig noe å være redd for.

– I utgangspunktet virker det svært risikabelt å seile en stor seismisk båt rett over «the largest man-made moving structure on Earth», altså de seismiske kablene. CGG kastet seg imidlertid over utfordringen og fant trygge løsninger for å seile et stort fartøy og en lydkilde over 14 seismiske kabler uten at det blir kabelspagetti.

Men la oss ikke foregripe begivenhetene. Historien starter med geologenes behov for stadig bedre data. Ønsket om å se flere og flere detaljer dypt under havbunnen. Ønsket om bedre avbildning av undergrunnen vender stadig tilbake.

traditional-and-topseis

Tradisjonell seismisk innsamling (øverst) sammenlignet med TopSeis. Det revolusjonerende er at kilden ligger over kablene. Dette er en mer operasjonelt krevende operasjon, men det ligger et potensial for bedre data, spesielt grunt og i områder med store hastighetskontraster. De innfelte sirklene viser hvor det er kort avstand mellom kilde og mottaker, og at TopSeis også gir «zero offset». Forskjellen mellom de to teknologiene er åpenbar. Illustrasjon: CGG

2 båter i stedet for 1

«Loppa» er driveren, eller mer generelt sagt, problemet er driveren, sier Vidar Danielsen, geofysiker i Lundin.

I petroleumsmiljøet er «Loppa» selvsagt kortversjonen av Lopphøgda, et gammelt, topografisk høydedrag i Barentshavet der Lundin har gjort to svært interessante oljefunn (Gohta og Alta), og hvor selskapet senere i høst skal bore enda et prospekt (Neiden). Problemet, slik Danielsen fremstiller det, er at de seismiske dataene ikke er gode nok til at geologene kan forstå hvordan reservoaret egentlig ser ut.

– På Lopphøgda ligger oljen i karbonatbergarter som er karakterisert av høye akustiske hastigheter, mens de klastiske bergartene over har lave hastigheter. I slike tilfeller, med grunne «targets», mange multipler og kraftige hastighetssprang, strekker ikke tradisjonell seismikk til, påpeker Danielsen.

Kollega Jan-Erik Lie, sjefsgeofysiker i Lundin, også han med stor ekspertise på kompliserte likninger, forklarer hva Lundin ønsker å oppnå. Men stammespråket er stappfullt av fremmedord som knapt nok finnes i norsk oversettelse. Derfor nøyer vi oss med å konstatere at den nye teknologien åpner for svært liten avstand mellom kilde og mottakere, noe som burde gjøre multippelfjerning lettere og kan forbedre data i de øverste lagene. I tillegg får man samlet inn seismiske data både foran og bak lydkildene (split-spread på fagspråket). Dette gir mindre støy i dataene og renere bilder av undergrunnen.

Nå begynner det å bli komplisert. Vinje kommer til unnsetning og går rett på løsningen. Det er den som han mener er lett å forstå.

– Konvensjonell 3D-seismikk benytter kun én båt, og bak denne henger 2 sett med luftkanoner (kilder) som sender energi gjennom vannet og videre ned i undergrunnen, samt en mengde kabler med hydrofoner som lytter etter signaler som har blitt reflektert fra undergrunnen.

– Det som vi nå introduserer er et oppsett med 2 båter, der den ene drar 2 kilder, mens den andre tauer en rekke kabler. Det helt spesielle er at båten som sender ut energi ligger over alle kablene og noen få km bak båten som tauer kablene. I første omgang tilsier 2 båter en mer komplisert konfigurasjon og dyrere innsamling, men det er samtidig langt billigere enn havbunnsseismikk. Men poenget er et potensial for bedre og tettere data, påpeker Vinje.

Ingen har sett noe liknende tidligere, og 3D-modellering av konseptet over geologiske strukturer i Barentshavet har gitt gode resultater. Spesielt i de grunne lagene er det lett å se kvalitetsforbedringer.

Så langt har ideen vært prøvd 4 ganger ute i felten. To begrensede tester og to fulle felttester. I mars ble en 2D-test gjort utenfor Gabon, og i juni en full 3D-test over Frigg-Gamma feltet i Nordsjøen. 2D-resultatene ser svært lovende ut med klar forbedring i de grunne lagene.

– 3D-dataene over Frigg-Gamma er ikke ferdig prosessert ennå. Innsamlingen skjedde med to av CGGs båter i juni i år og gikk helt etter planen. Så operasjonelt var testen vellykket.

Hadde troen

– Utviklingen av TopSeis er et eksempel på godt samarbeid mellom oljeselskapene og leverandørindustrien, fremholder Lie.

Han viser til at Lundin helt siden 2008 har drevet med teknologiutvikling sammen med CGG så vel som flere andre leverandører.

De første årene var det avbildningen på Utsirahøyden som voldte problemer, hvorpå store summer ble investert i å prøve ut ny teknologi, og nå fortsetter utviklingen på Lopphøgda. Det er her det store potensialet for både bedre data og store olje- og gassfunn nå ligger.

– Ideen til å taue kilden over kablene kommer opprinnelig fra oss. Vi hadde til å begynne med problemer med å overtale CGG til å ta tak i dette. Dette er forståelig siden den operasjonelle risikoen kunne være stor. Mye kunne gå galt, og seismikkutstyr for hundrevis av millioner kroner kunne gå tapt. Investeringene som skulle til var også betydelige, forteller Lie.

Men etter hvert tok prosjektet av i CGG, og en intens fase med testing og videreutvikling i tett samarbeid med Lundin fulgte, herunder innspill og bidrag fra nesten 50 eksperter fra de forskjellige divisjonene av CGG.

– Vi hadde troen på dette. Teknologiens mange fortrinn gir mulighet til å forbedre datakvaliteten både på Lopphøgda og andre steder i Barentshavet. Derfor har vi bidratt finansielt med utviklingen gjennom bruk av våre FoU-midler, sier Lie, vel vitende om at CGG har stått for de største beløpene.

Vinje er en nøkkelperson når TopSeis lanseres. Første steg var et foredrag på ONS-konferansen i august («Towards a step-change in seismic marine acquisition design by broadband modelling, processing and imaging»).

Og vi er ikke det minste i tvil om at hanklarer å overtale geofysikerne om metodens fortreffelighet. Men geologene vil i tillegg til teoretiske utlegninger se reelle data med bedre kvalitet. Så langt har CGG gjennomført vellykkede tester av TopSeis på en mengde 3D syntetiske data, men må foreløpig støtte seg på resultatene fra 2D-linjen fra sokkelen utenfor Gabon.

Godt skussmål

Går det som CGG ønsker, vil det imidlertid bli samlet inn et stort TopSeis survey på Lopphøgda neste år, og på ONS-konferansen i august annonserte toppsjefene i CGG og Lundin en klar intensjon om dette. Lundins letesjef Halvor Jahre sier rett ut at han liker resultatene de har blitt presentert for, og at selskapet på den måten kan ta fordel av det lange og gode tekniske og operasjonelle samarbeidet mellom de to selskapene.

– Vår interesse i å bidra til teknologiutviklingen er utelukkende å få tilgang til bedre data. Derfor ønsker vi ingen rettigheter til teknologien. Vi ønsker derimot å være første bruker, påpeker Jan-Erik Lie.

Uansett, med Lundin som pådriver er det nok en gang ført bevis for at tett faglig samarbeid mellom oljeselskapene og serviceselskapene i Norge kan bære frukter, til beste for å frembringe bedre data som igjen kan gjøre det lettere å finne mer olje og gass.

Neste år skal fruktene høstes med et stort TopSeis survey i Barentshavet.

Det viktigste fra de siste dagene

PGS to collect plastic

Sjødeponi bedre enn landdeponi

Kan ikke sprenges bort


geo365 Nyhetsbrev



0 Comments