God verdi i gamle data

Med frigitte data blir enklere å finne nåla i høystakken. KADME har dekket bordet, og samtidig servert en besnærende ide for nysgjerrige letegeologer.

Serviceselskapenes viktigste misjon er å bidra til en enklere og mer effektiv hverdag for oljeselskapenes geologer og geofysikere. Vel vitende om at det er en stor utfordring å gjøre enorme mengder med seismikk og brønndata – samlet inn gjennom 50 år med leting på norsk sokkel – tilgjengelig for tolkning og analyser, har KADME valgt slagordet «Spend your time picking prospects, not preparing data». Underforstått: Oljeselskapene bør bruke dyrebar tid til å finne olje, ikke sette sammen data.

– Vi tilbyr nå et produkt som gir oljeselskapene rask aksess til data på hele norsk sokkel, enten de arbeider med Nordsjøen, Norskehavet eller Barentshavet, forteller Kjell Arne Bjerkhaug, adm. dir. i KADME med base i Kunnskapsparken i Stavanger

– Kort fortalt har vi laget sømløse datasett med seismikk fra et stort antall frigitte surveys, både 2D- og 3D, over hele norsk sokkel. Men det stopper ikke der. For å kunne tilby et produkt som geologene kan utnytte til fulle, har vi inkorporert mengder med frigitte brønndata som er lagt inn i en strukturell tolkning av de seismiske dataene.

Tre selskaper – KADME, CAMA GeoScience and SXICOM har gått sammen om produktet som de kaller SUPERGRID.

– Bakgrunnen for initiativet er at få geologer jobber regionalt, de fleste er opptatt med lisensarbeid, og for dem er det nødvendig å gjøre terskelen lav når større områder skal evalueres. Vi tror derfor at vi dekker et behov.

– Sagt på en annen måte, for å kunne få til et troverdig prospeketingsarbeid trengs en god forståelse av det regionale rammeverket. Det er dette rammeverket vi vil tilby industrien gjennom SUPERGRID, sier Bjerkhaug

I prosjektet vil brukerne også ha full oversikt over hvor dataene er.

– Vi har parallelt kjørt et GIS-prosjekt som forteller brukerne de nøyaktige posisjonene på alle dataene. Tolkerne kan derfor følge med underveis og se hvor man befinner seg i forhold til brønner, strukturelementer og annen nøkkelinformasjon for å lette arbeidet, sier Kjell Arne Bjerkhaug.

Sømløse data

SXICOM har stått for arbeidet med å sette sammen et enhetlig datasett med utgangspunkt i frigitte data. Der inngår oljeselskapenes egne lisensprogrammer, som frigis etter 2 år, samt seismikkselskapenes multiklientprogrammer, som frigis etter 10 år.

– Vi har et produkt der overgangen mellom forskjellige seismiske surveys er vanskelig å se, enten det er 2D eller 3D, og det er dette som er hele poenget. Vårt hovedbidrag har vært å sy sammen dataene på en slik måte at alle «misties» forsvinner, sier Leif Ketil Thorsen, CEO i SXICOM.

Thorsen legger vekt på at dataene er standardisert, og basert på lang erfaring har de vært i stand til å rette opp alle feil – feil som gir totalt ubrukelige data. Dermed kan de lastes direkte inn i en applikasjon.

– Vi har også lagt vekt på at isolerte 3D-surveyer («stranded 3D») knyttes til de resterende dataene gjennom bruk av 2D-linjer. Og hvis kunden ønsker det, kan vi legge inn deres egne data slik at de matcher med vår kube.

Han framhever betydningen av at hver enkelt proprietær 3D-survey er designet med basis i lokale, geologiske kriterier, til forskjell fra store regionale programmer som kun skyter i én retning.

Thorsen påpeker også at det inngår veldig mye 2D-data, noe han mener skiller SUPERGRID-produktet fra andres. I Norskehavet er antallet 2D datasett for eksempel like stort som antallet 3D datasett, 95 3D- og 96 2D-datasett, mens det i Barentshavet-prosjektet inngår 36 3D- og 62 2D-datasett.

– I tillegg har vi utarbeidet detaljerte hastighetsmodeller ved bruk av check-shots. Hensikten er å kunne levere dybdekonvertert seismikk, sier Leif Ketil Thorsen.

Sømløse datasett
3D geologisk tolkning basert på 3D regionale linjer sydd sammen med 2D seismiske linjer. Gjennom et grundig arbeid har KADME klart å eliminere forskjeller mellom datasettene, noe som gir betydelige forenklinger i tolkningsarbeidet.
Illustrasjon: KADME

En ide på kjøpet

Verdien av seismikken øker ved bruk av brønner. Derfor har et betydelig antall blitt analysert i detalj med hensyn på petrofysiske egenskaper: anslagvis 120 i Barentshavet, mer enn 160 brønner i Norskehavet og «nesten alle» wildcats i Nordsjøen. Den jobben er det CAMA GeoScience som står bak.

– Vi har gjort et mer detaljert arbeid enn de aller fleste, herunder korrelasjon av mudlogger og mudgas mot elektriske logger, og det vi kan tilby er CPI-logger med stor nøyaktighet, sier petrofysiker Carl Fredrik Gyllenhammar.

For riktig kalibrering i Barentshavet inngår også elektronmikroskopianalyser (QEMSCAN®) av 1000 kjerneprøver fra 11 brønner som dekker hele lagrekken fra karbon til kritt. Hensikten er å kvantifisere mineralogi, porøsitet og tekstur, foruten kalibrering av loggverdier mot leirinnhold, gammaverdier, tetthet og porøsitet.

– Dette er det bare SUPERGRID som kan tilby, sier Gyllenhammar.

Alt i alt kan oljeselskapene gjennom dette produktet få tilgang til en full logg-suite, hvis vi forstår mannen rett.

– Studiet omfatter også NPD-topper som er benyttet under tolkningen av de seismiske dataene. Vi leverer alle de viktige elementene i stratigrafien fra havbunn til basement.

Gyllenhammar skryter også av salinitetskartene (Rw) som teamet hans har utarbeidet med basis i borehullsdata. Utgangspunktet hans er en mer enn ti år gammel vitenskapelig artikkel som dokumenterer formasjonsvann med lav salinitet i en rekke funn som Fram, Ormen Lange, Edda og Veslefrikk. I tillegg har teamet funnet det samme i Alve, Agat og Johan Sverdrup.

– I SUPERGRID har vi fokusert på å generere en datapakke som er så god at det skal være mulig å tolke basement i detalj og regne ut saliniteten i permeable lag ved bruk at petrofysisk modellering, og studiet viser en god korrelasjon mellom dyp til basement og salinitet, sier Gyllenhammar.

– Vi drister oss derfor til å postulere at det finnes en kraftig ferskvannskilde på hele norsk sokkel, samt vest av Shetland, og at denne kilden sannsynligvis er gammelt grunnvann i basement. Det er viktig å merke seg at vann med lav salinitet assosieres med permeable reservoarer som er i direkte kontakt med basement.

– På slike steder vil det være mulig å finne hydrokarboner i basement, mener Gyllenhammar.

Geologene mener således at det er store muligheter for mange nye og store funn i basement flere steder på norsk sokkel, og trekker fram Halifaxfunnet vest for Shetland som testet 20 000 fat olje per dag fra et lite intervall i en kolonne som er nesten 700 meter høy.

– Denne geologiske provinsen har mange likheter med Norskehavet, påpeker Carl Fredrik Gyllenhammar.

KADME har dekket bordet. Det er bare å forsyne seg.

Ny letemodell
Nærheten, og ikke minst de strukturelle likhetene mellom bassengene vest for Shetland og Norskehavet, åpner muligheten for å lære av funn i basement på britisk side.
Illustrasjon: KADME

Det viktigste fra de siste dagene

“Sk(r)ivebom fra Carstens”

Bistår i leting etter metaller på dypt vann

Skaper uro rundt Engebø


geo365 Nyhetsbrev

0 Comments