Anders Wittemann, Wittemann E&P Consulting

Kostnadene faller

Gjennomsnittlige letekostnader på norsk sokkel har doblet seg etter 2011. Men resultatene av økt aktivitet er ikke like sterke som tidligere.

Flere enn 70 selskap har vært aktive innenfor leting på norsk sokkel siden 2005. Interessen og aktiviteten økte raskt med de nye TFO-tildelingene, leterefusjonsordningen og økende oljepriser.

Letekostnadene for norsk sokkel samlet økte derfor fra 7,5 mrd. NOK i 2005 til 40,7 mrd. NOK i 2014. Etter oljeprisfallet i 2014 er kostnadene nå allerede redusert til 23,0 mrd. NOK i 2016 og forventet å falle ytterligere i 2017.

Kostnadene er sammenstilt av SSB og inkluderer alle kostnader som leteboring, studier, evalueringer, data, samt selskapenes egne kostnader som allokeres til leting.

Sammenlignet med underliggende boreaktivitet målt i boredager med rigg, er den gjennomsnittlige kostnaden for hele perioden $1,8 mill./dag alt inkludert, og $1,1 mill./dag for kostnader knyttet til boreaktiviteten. Dersom riggraten har vært mindre enn $0,55 mill./dag er dermed påslaget for materiell, utstyr og tjenester for øvrig minst like stort som kostnadene for leie av rigg.

Fra toppen i 2014 til 2016 er kostnadene for selve boreaktivitetene redusert fra $1,4 mill./dag til $0,9 mill./dag, dvs. redusert med 35 prosent.

Letekostnader – i retrospekt

Letekostnader er ikke en entydig definert størrelse i oljebransjen. Regnskapsmessig føres påløpte utgifter i et bestemt år for tørre brønner som en kostnad i resultatregnskapet, mens for brønner som vurderes å ha resultert i drivverdige funn blir utgiftene aktivert som en eiendel i balansen. Dersom disse funnene senere blir vurdert allikevel å ikke være drivverdige, blir de aktiverte kostnadene kostnadsført. Dette betyr at de reelle letekostnader for et bestemt år må avledes fra resultatregnskapet og balansen. Letekostnader som SSB rapporterer er imidlertid de påløpte kostnadene og er dermed det beste estimatet for reelle kostnader.

Illustrasjon: Norsk sokkel funnvolum, letekostnader og gjennomsnittlig funnkostnad

Volumene som er påvist i perioden siden 2005 er samlet på ca. 9,4 mrd. fat o.e. Av disse volumene er ca. 2,4 mrd. fat o.e. for Johan Sverdrup, og for øvrig er ca. 15 prosent av de totale volumene vurdert å være ikke-kommersielle. Til sammenligning er middelestimatet fra OD på gjenværende ressurser som kan påvises ca. 18 mrd. fat o.e

Sammenstilling av kostnader og påviste volumer gir dermed en gjennomsnittlig funnkostnad for norsk sokkel på i perioden $5,8/fat o.e., før skatt, og $1,3/fat o.e., etter skatt. For perioden fram til 2011 er den gjennomsnittlige kostnaden $4,3/fat o.e. (og $6,3/fat o.e., dersom Sverdrup holdes utenom), mens den fra 2012 er $8,8/fat o.e.

Gjennomsnittlig letekostnad er dermed doblet etter 2011. Årsaken er økte kostnader og lavere funnvolum.

I ettertid kan vi si at 2016 ble et bra leteår for norsk sokkel med flere mellomstore funn som mest sannsynlig er kommersielle, samtidig som letekostnadene ble redusert.

Derimot er 2017 så langt et svært skuffende leteår, selv om noen få muligheter fortsatt gjenstår.

ANDERS WITTEMANN
Wittemann E&P Consulting

Det viktigste fra de siste dagene

PGS to collect plastic

Sjødeponi bedre enn landdeponi

Kan ikke sprenges bort


geo365 Nyhetsbrev



0 Comments