Ocean Traveler ble benyttet av Esso både for den første brønnen på norsk sokkel (8/3-1) og da den første oljen ble funnet (25/11-1). Foto: Odeco, Statsarkivet i Stavanger

Leting skaper store verdier

Leteaktiviteten på norsk sokkel har uomtvistelig vært lønnsom både for oljeselskapene og for nasjonen Norge.

Vi kan beregne verdiskapingen fra leteaktiviteten på norsk sokkel ved å sammenligne verdien av funn med kostnaden ved å lete.

WEPC har beregnet verdiskapingen fra leteaktiviteten på norsk sokkel ved å vurdere alle funn i perioden 2005-2017, til sammen 200 funn fra 380 letebrønner. Totalt funnvolum er 9,3 mrd. fat o.e., hvorav 85 prosent forventes å være kommersielle.

Verdien av funnene er satt ved å anta en typisk reserveverdi over en industrisyklus for å utligne effekten av oljepris og kostnadsnivå, og gitt den nåværende modenheten på funnet. For perioden som er analysert er 60 funn vedtatt utbygget (eller i produksjon allerede), tilsvarende 70 prosent av de kommersielle funnvolumene. Verdien av funnene er beregnet og vist i illustrasjonen på basis av etter-skatt-verdi til oljeselskapene og før-skatt-verdi som tilfaller staten.

Kostnadene for leteaktiviteten inkluderer undersøkelses- og avgrensningsbrønner, innsamling av seismikkdata, studier, samt oljeselskapenes egne kostnader allokert til leting. Totalt utgjør dette 56 mrd. dollar før skatt for perioden som er analysert.

Netto verdiskaping fra leteaktiviteten på norsk sokkel i perioden 2005-2017 er beregnet til 27 mrd. dollar etter skatt, med tillegg av statens andel gjennom skattebetalinger på 112 mrd. dollar. Avkastning på letekostnadene er 3,1-gangen. Det betyr at for hver 100 kr som er investert i leting er verdien av funnene 310 kr.

Beregning av verdiskaping fra leting kan være utfordrende. Det gjelder for eksempel hvordan nåverdien skal beregnes for tiden fra funn til produksjonen eventuelt starter og hvilken kombinasjon av oljepris og kostnadsnivå som skal legges til grunn. Skal for eksempel leting verdsettes som en funksjon av oljepris på tidspunktet for når det bli gjort et funn, eller for selve for produksjonsperioden? Størrelsen på felt endres også over tid, ettersom nye brønner bores og operatøren får mer erfaring med hvordan produksjonen forløper. Deler av denne endringen kan tilbakeføres til det opprinnelige funnet. Industriens læring og erfaring over tid bør også verdsettes, denne vil kanskje best komme til uttrykk når den omsettes i form av nye funn og mer effektiv leting i framtiden.

Milliarder i vente

Analysen viser at leteaktiviteten på norsk sokkel har skapt store direkte og indirekte verdier. Potensialet for fortsatt verdiskaping er betydelig, blant annet basert på Oljedirektoratets forventing om at det mest sannsynlig gjenstår å påvise mer enn 18 mrd. fat o.e., dvs. 2 ganger det volumet som ble påvist i perioden 2005-2017.

ANDERS WITTEMANN
Wittemann E&P Consulting

Det viktigste fra de siste dagene

Satser på nytt

Smelter bort

Dobler oljereservene


geo365 Nyhetsbrev

1 Comment

  1. Dette er klart viktige analyser.

    Det er likevel et tankekors og muligens et relevant spørsmål om «verdien av letting» – slik det kan sees her må måles til også å inkludere annet enn verdien av solgt petroleum (nåverdi, fremregnet).

    Det er et kjent forhold at på 70tallel var et helt sentralt spørsmål for regjeringene hvor mange stillinger i offentlig sektor “oljen” ville gi grunnlag for knyttet til forvaltning. Alle vet at slik vekst har vært enorm.

    Tall for Verdi av “letting” kan bli neste meningsløse om ikke verdiskapning knyttet ringvirkningseffekter innen alt av mekanisk industri, offshore supply, seismikk-tjenesteyting (som nå går med MVA), teknologisk nyvinningsindustri på land f.eks ROV-teknologi, seismikk, prosessering, og noen av våre få «high-tech» unike kunnskapssentere som Konserngruppen mm.

    Det er betydelige antall stillinger, dvs MVA og skatt og lønnet arbeid for folk – og ikke minst verdien av dette psykososialt, knyttet til alt som skal til for at “offshore går rundt” dvs også alt fra de som selger mat, catering, reingjøring, transport, til dopapir for å si det slik bør tas med i regnskapet.

    De ringvirkningsindustrier som skal til på land for at offshore skal fungere er muligens ikke lett å måle i penger og stillinger, men må regnes med og noen burde på et tidspunkt gjøre dette.

    Antall stillinger er meget stort sammenlignet med eksempelvis innen fiskeoppdrett som gjerne trekkes frem som “den nye oljen”, eller «vindmøller» og muliggjør et desentralisert bosettingsmønster i Norge – ta f.eks at Stavanger – før oljens komme var et avfolkingsdistrikt etter at «silda sviktet» og seilskutetiden for lengst av over. Desentraliserte bosettingsmønster noe vi knytter til tanker om desentralisert maktfordeling, og videreføring av et av verdens eldste demokratiske systemer med unike verdier knyttet til dugnadsånd, frivillighetsarbeid mm. Hva er verdien av dette?

    I denne sammenheng er norsk offshoreindustri til de grader demokratisk og et eksempel til etterfølgelse internasjonalt. Det ligger også verdier i eksport av denne modellen – som b.a. Oljedirektoratet står for.

    Dag A Karlsen,