EM-anomalien over Kayak-prospektet er sterk og god over en sekvens som ikke ble undersøkt da Norsk Hydro boret et jura-prospekt for snart 30 år siden. Den gangen var det neppe mange som tenkte på at synrift-sekvensen representerer et annet prospekt. Men EM-data illustrerer med all tydelighet at det er resistive lag i nedre kritt. Nå vet vi at anomaloem skyldes sandsteiner fylt med olje. © EMGS

Nytt oljefunn i Barentshavet

Statoil fant opp mot 50 millioner fat olje på Kayak-prospektet i Barentshavet. Da kan vi konkludere med at den sterke EM-anomalien skyldes hydrokarboner.

Brønn 7219/9-2 Kayak påtraff olje i to sandsteinlag på 27 og 18 meters tykkelse i øvre del av Koljeformasjonen. Begge lagene har moderat til dårlig reservoarkvalitet, ifølge Oljedirektoratet.

Dermed kan vi slå fast at EM-dataene over prospektet reflekterer hydrokarboner (“EM-data antyder storfunn“). Vi har tidligere gitt uttrykk for at prospektet er EM-drevet.

– Denne brønnen må være drevet fram av observasjoner fra EM-data, ellers ville man neppe våget å bore nedflanks for en tidligere tørr brønn, sier Jonny Hesthammer i M Vest Energy til geo365.no.

– Det er i tillegg sannsynlig at dette er en stratigrafisk felle. EM er jo svært godt egnet til å teste stratigrafiske feller, så å få et slikt datapunkt i Barentshavet er viktig, legger han til.

Olje-vannkontakt ble ikke påtruffet, men foreløpige beregninger antyder mellom 25 og 50 millioner fat utvinnbare olje. Jez Averty, senior vice president for exploration, Norway and the UK i Statoil, sier at “there may be additional resources in this structure, and we will now analyse the acquired data and consider possible appraisal of the discovery”. At funnet er større enn Statoils første estimat kan også stemme med at EM-anomalien er betydelig sterkere lengre ned og nord på prospektet.

Kayak-prospektet ligger sør og øst for Norsk Hydros brønn fra 1987/88. Norsk Hydros brønn lå utenfor EM-anomalien. Statoils brønn ligger derimot i ytterkant av anomalien og gir håp om at Statoil kan finne betydelig mengder med olje nedflanks og mot nord. (c) EMGS

– Kanskje er det vesentlige ekstraressurser i strukturen som ennå ikke er testet, foreslår Hesthammer. Han har tidligere mer enn antydet at Statoils boring på Kayak vil resultere i et funn (“Høy sannsynlighet for suksess“). Kilden som under boringen antydet at brønnen ikke var plassert optimalt i forhold til EM-anomalien kan også vise seg å ha rett (“Sår usikkerhet om Kayak“).

– Jeg skulle gjerne visst mer om hvordan Statoil vurderer funnet opp mot potensialet knyttet til den enda kraftigere anomalien som ligger litt nord for brønnen, legger Hesthammer til.

Statoils Averty sier også at selskapet har funnet olje i en letemodell som tidligere ikke er utforsket.

“WellBet community was right, but not quite”

– Kayak er ekstra spennende fordi den er den første brønnen som påviser oljefylt sandstein av vesentlig tykkelse i Koljeformasjonen. Koljkeformasjonen er typisk skifer i Barentshavet, utdyper Hesthammer.

Geologen er også fornøyd med at EM-teknologien igjen blir demostrert å være en svært god hydrokarbonindikator.

– Kayak viser nok en gang at Barentshavet er særdeles godt egnet for EM-teknologien.

– Det tekniske teamet i M Vest Energy har jobbet med EM-data fra Barentshavet og Norskehavet i en årrekke og har opparbeidet solid kompetanse om teknologien. I den forbindelse minnes jeg at vår COO, Aris Stefatos, tidligere har påpekt at man ikke bør la en klar EM-anomali knyttet til en veldefinert struktur i Barentshavet forbli utestet, sier Jonny Hesthammer til geo365.no.

Statoil skal nå bore prospektet Blåmann hvor det også er påvist en svært sterk EM-anomali.

Klokkertro på funn

Tror på funn

Verken i nedre del av Koljeformasjonen eller Støformasjonen av mellomjura alder ble det påtruffet hydrokarboner.

Det viktigste fra de siste dagene

Et ønske om selvpining

MANGE og STORE funn

Et annerledes budsjett


geo365 Nyhetsbrev

3 Comments

  1. Dette er flotte nyheter for alle og nasjonen i en noe tøff tid og understøtter modeller om at stratigrafiske feller er bedre egent en strukturelle til å takle effekten av up-lift.

    Da vi i 97tallet undersøkte 7219/9-1 kjernen (Hydrobrønne like ved) i detalj med svært mange kjerneprøver og dokumenterte Spekk type olje i strukturen (Johansen, Marit cand.scient) av medium modenhet var det klart at regionens «kjøkken» hadde generert kolossalt med olje. Omtrent hele seksjonen på 180m har residuell oljemetning. Mye tyder på at HC-kolonnen her ganske enkelt ble «for stor» til å tåle uplift i dette omfang og «refill» skjedde ikke – i motsetning til på Skrugard/Havis.

    Det er dermed grunn til å forvente tilsvarende funn på samme «Play—modell» i regionen og i tillegg har vi vi her i regionen modellen for Havis/Skrugard (Matapour og Karlsen, 2017, Journal of Petroleum Geology) som jeg presenterte i 2012.

    Vi kan dermed anta med rimelighet at to nye letemodeller, som begge avviker endel fra standard «Viking Graben» type tenkning, vil gi en rekke funn i tiden fremover nå som industrien tenker utenfor «Vikinggraben-boksen».

    Dag A Karlsen,