Vi nærmer oss 100 – hvor er ungdommen?

Det er vanskelig å spå, særlig om framtida. Og ekstra vanskelig er det å spå om oljens framtid.

Men jeg kan si følgende med en viss grad av skråsikkerhet: I løpet av kort tid, trolig innen et par år, vil medier over hele verden komme med en historisk nyhetssak. Tittelen vil være noe sånt som: «Den magiske 100-millionersgrensen er nådd!». Den gjelder verdens oljeforbruk. For første gang i historien vil verdens befolkning forbruke mer enn 100 millioner fat olje –hver dag! For den som tviler pådenne spådommen, kan jeg minne om at verdens forbruk allerede har nådd 95 millioner fat – hver dag!

På grunn av oljeindustrien har jeg nettopp ankommet Beijing for å holde kurs for et titalls kinesere om hvordan kvantitativ seismisk tolkning kan brukes som verktøy til åfinne mer olje. Og det var nettopp kineserne som var hovedforklaringen på at oljeprisen føyk i været tidlig på 2000-tallet. Når jeg titter ut fra hotellvinduet her i Beijing forstår jeg godt hvorfor. Den største byen jeg noen sinne har sett (20 millioner innbyggere) har kontinuerlig rush-trafikk på 4-felts motorveier som går på kryss og tvers mellom høyblokkene. På 90-tallet var det nesten bare syklister i gatene. Mer enn en halv milliard kinesere har blitt løftet opp fra fattigdom til middelklasse de siste 30 årene. Takket være tilgangen til billig, subsidiert olje.

Videre vekst i Kina, India og andre utviklingsland vil være hovedårsaken til at verdens oljeetterspørsel vil fortsette å stige i flere tiår framover. Problemet er at vi har gjort veldig fåoljefunn de siste årene. Det gjelder både på norsk sokkel og ellers i verden. Skiferoljen i USA og andre steder har gitt oss litt pusterom, men det kan bli knapphet i oljemarkedet dersom funnraten fortsetter å skuffe. Fornybar energi vil komme godt med, men den vil sannsynligvis ikke dekke veksten i energibehov de kommende tiårene. Derfor vil oljeleting og oljeteknologi fortsatt være viktig. Det merker jeg godt på de unge kineserne som lytter iherdig på kurset jeg holder her i Beijing.

I Norge er situasjonen annerledes. På NTNU, hvor jeg underviser av og til, er det stadig færre som interesserer seg for oljefag. Oljeprisfallet og medias klimafokus har styrt de unge vekk fra petroleum. Samtidig vet vi at det på norsk sokkel fortsatt ligger mer olje- og gassressurser igjen enn hva vi har produsert siden 1971. Vi vet også at de gjenværende uoppdagede ressursene blir stadig vanskeligere å finne. Derfor trenger vi påfyll av nytt blod og mange kloke hoder som ønsker å satse på en karriere i oljeindustrien.

Oljeindustrien har nok selv en del av skylda for ungdommens oljeskepsis. Mens forfattere, kirkeledere og politikere roper høylytt om oljens forbannelse, har vi i oljeindustrien vegret oss for å delta i debatten. Vi må være ærlige nok til å innrømme ovenfor framtidas studenter at vi har både et energiproblem og et klimaproblem, som er utfordrende å løse samtidig. Og vi vet at både knapphet på olje og klimakrav (Parisavtalen) tilsier at vi vil nå en topp i verdens oljeproduksjon innen et par tiår. Men oljeteknologisk kompetanse behøves også den dagen verdens oljeproduksjon igjen faller under 100 millioner fat per dag, enten det er i 2030 eller 2050.

Vi opplever i dag en teknologisk revolusjon innen dataanalyse som omsider er i ferd med å nå oljebransjen. Ergo har det åpnet seg muligheter for å tiltrekke seg ungdom som ikke bare er interessert i tradisjonelle geofag, men som liker å kode og er flinke med data. Kombinasjonen av god gammel geofaglig kunnskap og ny digital teknologi kan bli viktig i jakten på de stadig mer subtile prospektene som vi vet befinner seg utenfor kysten vår. Universitetene må også tilpasse seg denne nye tiden. Da vil det bli mer attraktivt å ta master- og doktorgrad innen petroleumsrelaterte fag. Og kanskje vil framtidige oljestudenter også bidra til å løse utfordringer knyttet til andre fagområder. Framtidas petroleumsstudent må bli en «digital geoviter» med bredt nedslagsfelt.

I 2021 vil norsk oljeproduksjon fylle 50 år. Vi står ovenfor et generasjonsskifte i oljebransjen, og erfaringsoverføring, nye ideer og digitalisering må gå hånd i hånd. Norsk oljeteknologi vil lede an i overgangen til framtidas fornybare samfunn. Men jeg skal våge meg på en siste spådom: I 2071 vil norske medier ha følgende nyhetssak: «Olja i 100, fortsatt oppegående!». Den som lever får se.

PER AVSETH
G&G RESOURCES

Det viktigste fra de siste dagene

Equinor holder tett

Lovende funn i paleocene sandsteiner

GEOKALENDER 2014


geo365 Nyhetsbrev

0 Comments