Appen er gratis og stort sett selvforklarende.
Martin Landrø - Professor, NTNU

Det er lenge siden Apple utstyrte sine laptoper med innebygde seismometre. Denne appen baserer seg på at det i alle iPhoner og iPader fins aksellerometre som kan måle svingninger i tre retninger, x, y og z. Ved å banke på mobilen blir vibrasjonene registrert, og appen viser seismiske utslag i tre retninger direkte på skjermen. I tillegg beregnes frekvensspekteret til de tre signalene. Maksimal båndbredde er 100 Hz. I tillegg til å lage lyden eller signalet ved å banke direkte på mobilen, går det an å legge den fra seg og prøve å registrere vibrasjoner i bakken eller på et bord. Sensitiviteten er nokså begrenset, så det må en viss kraft til for å registrere på denne måten, men det går an. En annen ting som jeg synes var artig, var at en kan spille musikk på iPod-enheten, og så bruke iSeismometer til å analysere vibrasjonene som musikken forårsaker i mobiltelefonen. Jeg fant stor forskjell på Vivaldi og Bruce Springsteen, også i frekvensdomene.
Nyttig? Ja, så absolutt. For oss som arbeider med undervisning knyttet til signalanalyse og forståelse av lydsignaler er dette et utmerket pedagogisk hjelpemiddel. Siden en får Fourier-spektret momentant, kan studentene prøve seg sjøl med å banke med en jevn frekvens, og umiddelbart se hvor bra de klarer å skape et signal med en bestemt frekvens. Ved å øke takten på bankingen mot geofonen kan de så se at frekvensspektret endres tilsvarende. Når vi skal forklare hva 4C seismikk er, kan vi på en enkel måte bruke iSeismometer til å demonstrere at når en setter i gang en bevegelse i en retning, så blir det dominerende signalet også best registrert i den samme retningen, mens en mer diffus bank midt på telefonen gir noenlunde likt utslag på alle komponenter.
Styrken til appen er at den er svært enkel å bruke, den viser tre signaler samtidig og i sann tid, og den kan også beregne frekvensresponsen for alle tre komponentene. Det går til og med an å laste ned dataene direkte til din epost-adresse.
| Abonner på GEO | Artikkelen er fra GEO 01 - 2012 |
Oppdatert: 09.02.2012 23:00
av Alf Kvassheim
