|
|
Oljeselskapet Pertra - med partnerne Revus , Bridge Energy og Dana Petroleum - borer nå prospektene Storskrymten og Grytkollen i Nordsjøen med letebrønn 15/12-18. På nettavisen www.GEO365.no vil du hver dag mens boringen foregår finne en kunnskapsblogg som tar utgangspunkt i de geologiske og boretekniske problemstillinger som er knyttet til en slik boring. Fordi Pertra og to av partnerne i lisensen er børsnoterte selskaper, vil det ikke bli gitt sensitiv informasjon om verken boreoperasjonen eller de geologiske funnene, herunder om det gjøres funn av olje eller gass. Hvis det gjøres et funn, vil kunnskapen om dette bli formidlet av Oljedirektoratet når boringen er avsluttet. Oljedirektoratet opplyser også om hvilken formasjon brønnen blir avsluttet i og på hvilket dyp. |
En kunnskapsblogg gir deg nå innsikt i hvorfor og hvordan en brønn på norsk sokkel bores. På www.geo365.no/pertra følger vi Pertras boring på 15/12-18S i Nordsjøen fra dag til dag.
Pertra har påvist olje i en letebrønn og etterfølgende avgrensningsbrønn, men funnet ser ut til å være mer komplisert enn det man kunne ha håpet på. Derfor er også volumestimatene svært usikre. I beste fall snakker vi likevel om 45 millioner fat utvinnbar olje.
I 76 dager har vi skrevet om Pertras boring av brønn 15/12-18 og det nye oljefunnet i Vikinggrabenen. Men så, etter 65 dager, heter det ikke lenger Pertra. Etter sammenslåingen med DNO må vi lære oss å leve med det Det norske oljeselskap. Men også det kan bli moro.
I sin første letebrønn som operatør fant Pertra olje. Det viser at de små, uavhengige oljeselskapene har sin berettigelse. De kan, slik myndighetene har lagt opp til, bli en viktig brikke i jakten på "den siste oljen" i de modne geologiske provinsene på norsk sokkel.
Det har vært en lang ferd ned til reservoaret, og blant alle de tingene vi har lært de siste to månedene er at det ikke er gjort i en håndvending å bore en letebrønn mer enn 3000 m ned i undergrunnen.
Det er ingen tvil om hvilken bergart som har betydd mest for norsk økonomi. Dessverre finner du den ikke på land i Norge, men ute på kontinentalsokkelen er den heldigvis svært vanlig. Vi snakker om øvre jura kildebergart som har gitt opphav til det aller meste av den oljen og gassen som vi hittil har funnet.
Etter at det er påvist olje i en letebrønn, gjenstår en mengde arbeid med å bestemme reservoarets og oljens egenskaper slik at reservene - hvor mye olje som kan produseres - kan beregnes.
Det som er lite for noen, kan være stort for andre. Så mens de internasjonale oljegigantene for lengst har trukket seg ut av de modne områdene på norsk sokkel, er bordet dekket for et "hav" av småselskaper som mener at et "lite" felt kan være "stort nok".
Hvor stort omfang har egentlig et ganske alminnelig oljefelt? Det kan vi finne ut ved å se på kartet, men vi har for moro skyld også regnet ut dimensjonene på det lille feltet Pusekatt.
Under boringen av brønn 15/12-18 har Pertra hatt en fotograf på besøk ute på riggen for å ta bilder av folk, utstyr og arbeidsoperasjoner. Her kan du bli med på et lite besøk gjennom hans bilder.
Bildene er tatt av Bent Sørensen.
De mer enn 1500 m med leirstein som sidesteget skal bore gjennom må betraktes som en transportetappe. Men også dette intervallet har sine utfordringer som boreingeniøren må takle
Den norrøne guden Odin hadde en kilde til evig rikdom. Vi nordmenn har også hatt en kilde til rikdom, om ikke evig, så i alle fall for mange generasjoner. Den rikdommen springer ene og alene ut av en 15 millioner år lang periode i sen jura tid.
Behovet for godt utdannete geovitere i årene fremover har inspirert Pertra til å finansiere en professor II-stilling i anvendt geofysikk for en periode på fem år ved NTNU i Trondheim
En plutselig temperaturøkning i havet på opp mot 10 °C for ca. 55 millioner år siden hadde dødelige konsekvenser for mange dyregrupper. Men forskerne er ikke enige seg i mellom om årsakene til denne hetebølgen.
Det er et par ting geologene bør være fortrolig med. Det ene er den geologiske tidsskalaen, det andre er teorien om platetektonikk. Her gir vi deg en mulighet til å lære på en morsom måte.
I det ca. 1500 m lange sidesteget 15/12-18A vil boret for det meste gå gjennom leirsteiner fra den geologiske perioden paleogen. Merk deg at det nå heter paleogen og neogen, og ikke tertiær.
Nå skal det ikke lenger hete 15/12-18S. Nå er det 15/12-18A. Det er navnet på brønnen etter at sidesteget er påbegynt. Det forteller at en ny spennende fase venter oss.
Myggen ble en ørn. Nå trenger fuglen næring for å vokse videre, og det er geologer og geofysikere den aller helst vil ha i kosten.
Alle undersøkelsesbrønnene som i år bores på norsk sokkel legges nå ut på en egen nettside basert på GoogleMap. Alle brønnene er lenket opp til operatøren og Oljedirektoratets pressemeldinger om brønnene.
Det er tydeligvis smittsomt å finne olje. Nå er det også gjort et betydelig funn noen titalls kilometer nord for Pertras brønn. Det er geologene i konkurrenten Lundin som har vært flinke denne gangen.
På torsdag (Dag 51: Trøbbel med kalkstein) kunne du lese om at Pertra har problemer med å bore gjennom kalksteinene i brønn 15/12-18S. Derfor tar det litt lenger tid å bore brønnen enn det som var planlagt.
Vet du hvor de forskjellige selskapene har funnet olje og hvor de har boret tørt? Her kan du sjekke hvor godt du kjenner geografien i Nordsjøen.
Boreingeniøren må gjennom hele brønnen sørge for at boreslammet har riktig vekt. Det må ikke være for lett, og heller ikke for tungt. I tillegg har det også flere andre funksjoner.
Under boringen av Pertras letebrønn 15/12-18S i Nordsjøen har boreingeniørene fått nye utfordringer kastet i fanget. Da er det viktig å holde hodet kaldt og ikke glemme at sikkerheten går foran alt annet.
Borehullsgeologens ansvar er å gi en nøyaktig beskrivelse av de bergartene det bores gjennom, basert på godt oppknuste eksemplarer som har levd et liv i søle helt til de kommer opp i dagen.
Mange tror at oljen og gassen ligger i grottelignende huler i undergrunnen. Sannheten er at hydrokarbonene ligger i ørsmå hulrom mellom sandkornene.
Forskere i Statoil har utviklet teorien som har fått navnet "The Golden Zone". Den er interessant fordi den forteller noe om hvor vi i fremtiden vil finne det aller meste av oljen.
Aldri har havet stått høyere. Svært varmt var det også. Det ga rom for stor biologisk produksjon i havene rundt omkring på kloden. Derfor finner vi kritt-avsetninger fra kritt-tiden (!) flere plasser, bl.a. i Nordsjøen og flere av landene rundt. Men også i Nord-Amerika er kritt-avsetninger fra kritt utbredt.
I overgangen mellom de to geologiske tidsperiodene kritt og tertiær skjedde en av de verste naturkatastrofene i Jordens milliarder år lange historie. Det aller meste av livet på Jorden ble utslettet. Årsaken var sannsynligvis at en asteroide slo ned "som en bombe".
En av de viktigste geologiske oppdagelsene i geologien er at kontinentene forflytter seg i forhold til hverandre. Først het det kontinentaldrift, deretter ble vitenskapen introdusert til havbunnsspredning, og til slutt - på 1960-tallet - kom teorien om platetektonikk som forklarer mekanismen.
Den er hvit, og den består av "fantasillioner" ørsmå kalkplater. Mest kjent er den som skrivekritt, men enda mer verdifull er den som olje- og gassreservoar i Nordsjøen. Vi snakker om bergarten kritt. Avsatt i kritt-tiden.
Inne i en liten container har borehullsgeologene sin arbeidsplass. Her har de alt de trenger for å bestemme hvilke bergarter det bores gjennom.
Det er få oljefelt i Nordsjøen hvor Skagerrakformasjonen er hovedreservoar. Men bare noen få kilometer nord for 15/12-18S som Pertra nå borer, innenfor gass- og kondensatfeltet Sleipner Øst, er det påvist et lite felt hvor sandsteiner avsatt på en elveslette i sen trias tid er reservoarbergart.
I helgene skal vi gjøre noe annet enn på hverdagene. Men hvis du likevel sitter foran dataskjermen, kan du jo ta en titt på maratonturen letesjefen i Pertra gjorde forrige helg.
Nå har Pertra boret brønn 15/12-18S i snart 40 dager, og, i hht. prognosen, begynner vi å nærme oss slutten på boringen. Derfor har vi laget en enkel konkurranse for deg som har fulgt med i kunnskapsbloggen vår.
Prospektet Grytkollen er av en helt annen karakter enn Storskrymten. Sjansen for å finne olje er heller ikke så stor.
Det spesielle med denne brønnen er at det skal testes to forskjellige reservoarer av ulik alder og på ulikt dyp. Etter at det er satt foringsrør, vil boringen fortsette mot neste mål.
Oljefunnet som Pertra har gjort i Nordsjøen kom litt i skyggen i går. For nå har den lille oljemyggen blitt til en ørn som flyr over hele norsk sokkel og til sammen tolv operatørskap.
Sammenslåing av Pertra ASA og Det Norske Oljeselskap ASA - dannelse av det nest største norske oljeselskapet.
Fjelltoppen Storskrymten ligger uveisomt til. Det kan være et slit å komme opp når tiden er knapp og veien lang og kronglete.
Etter at Pertra fant olje på Storskrymten, var ikke letesjefen lenger i tvil. Han måtte gjøre sin egen førstegangsbestigning av Sør-Trøndelags høyeste fjell. Men turen ble ikke helt som planlagt.
Det er helg og noen av oss har det litt roligere. Vi har laget noen geologisk relaterte konkurranser som du kan prøve deg på. Puslespillet vårt tar utgangspunkt i Pertra's animasjon fra Storskrymten.
I en måned har vi lagt ut nyheter fra boringen av 15/12-18S, og vi har formidlet en del kunnskap om både denne brønnen og om geologi. Prøv kunnskapene dine i helgen!
Oljegeologene reiser alltid tilbake i tid. For hver meter som bores, blir bergartene i gjennomsnitt mange tusen år eldre. Men verden er ikke gjennomsnittlig.
Fredag 28. september gikk fristen for innlevering av søknader i TFO (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) 2007 til Olje- og energidepartementet ut. Pertra leverte i år sin mest omfattende søknad noensinne.
Pertra har funnet olje i brønn 15/12-18S basert på kreativ tankevirksomhet rundt en kjent letemodell. Dermed har selskapet vist at det kan være behov for kompetansen og idérikdommen som blomstrer i nye miljøer.
Det har blitt dannet kolossale mengder med olje i Nordsjøen, men bare ca. én prosent har funnet veien inn i såkalte feller. At Storskrymten var fylt med olje var derfor ingen selvfølgelighet.
På Mærsk Giant er det full aktivitet selv om de bare har boret 50 meter siden torsdag i forrige uke. Jobben nå består i å måle reservoarets og oljens egenskaper.
Før helgen ble det "innertier" for Pertra. Etter å ha boret i drøyt tre uker traff brønn 15/12-18S olje i Tyformasjonen. Nå gjenstår det å finne ut hvor mye olje som feltet Storskrymten kan inneholde.
Pertras oljefunn med brønn 15/12-18S viser at letemodellen som lå til grunn for boringen fungerer. Derfor er det godt håp om at det nye oljeselskapet vil gjøre flere funn i dette området av Nordsjøen.
Tidlig torsdag morgen gikk borekronen inn i reservoaret. Det ble full klaff allerede i første brønn. Pertra har funnet olje i prospektet Storskrymten.
Pertra ASA, operatør for utvinningstillatelse 337, har påvist olje i bergarter av paleocen alder i undersøkelsesbrønn 15/12-18 S i Nordsjøen. Brønnen er lokalisert mellom feltene Sleipner Øst og Varg, skriver Oljedirektoratet .
I dag kl 12.00 går fristen ut. De oljeselskapene som ønsker å søke på nye lisenser i TFO 2007, må da ha levert søknaden til Olje- og energidepartementet. Pertra leverer denne gangen sin mest omfattende søknad noensinne. De ber om å få lete på hele 15 nye lisenser.
Sand avsatt på dypt vann i paleocen tid er reservoarbergart for en rekke oljefelt på norsk og brittisk sokkel. De samme sandsteinene er også reservoarbergart i den modellen geologene har laget for prospektet Storskrymten.
Det er gått tre uker siden Pertra begynte å bore. Millioner av kroner har rent i havet. Kanskje finner de olje i denne brønnen. Kanskje er høstjakten vellykket.
Vi trenger mangfold på norsk sokkel. Det har myndighetene besluttet. Det er derfor Pertra nå er kommet i posisjon til å bore en letebrønn hvor sjansen for å finne olje er forholdsvis høy.
De første ukene med boring består av noen kjedelige, men likevel nødvendige transportetapper. Det er nemlig først når borekronen kommer et stykke ned i tertiær at vi kan forvente å finne olje.
I et par uker har vi lagt ut nyheter fra boringen av 15/12-18S, og vi har formidlet en del kunnskap om både denne brønnen og om geologi. Det er på tide å prøve kunnskapene!
Oljeindustrien omgir seg med mange faguttrykk, og for menigmann er det ikke alltid lett å følge med i ordflommen. Nå kan du lete frem ord og uttrykk du kjenner, og noen du kanskje ikke kjenner.
Rett under havbunnen drives borehullet loddrett nedover. Men under ca. 1100 m vil borekronen etter hvert bli presset ut til siden, slik at resten av hullet bores med en skrå vinkel. Hensikten er å undersøke flere prospekter med samme brønn.
Begravd under flere tusen meter med sedimenter, hvor temperaturen har steget til over 50-60 ˚C, modnes kildebergarten. De mikroskopiske organismene omdannes til hydrokarboner.
Et yrende liv i havet for 140-160 millioner år siden er opphavet til den oljen og gassen vi i dag produserer i Nordsjøen.
Vi må utnytte infrastrukturen på norsk sokkel mens den er der. Derfor har myndighetene lagt til rette for mer aktivitet i såkalte "modne" områder, og det er her de nye selskapene på norsk sokkel har funnet sin nisje.
Etter å ha boret nesten 1000 m med leire og leirstein, treffer borekronen et sandsteinslag som har blitt kjent langt utenfor geologenes engere krets. Utsiraformasjonen er blitt nesten verdenskjent fordi Statoil lagrer CO2 i den.
Hvor mye kan du om oljeleting? Hvor mye vet du om Pertra? Prøv deg selv med denne kunnskapstesten, - og bli bare litt klokere.
Det er helg. De fleste av oss tar en pause. Men det gjør de ikke ute i Nordsjøen, hvor Pertra borer brønn 15/12-18S på det lovende prospektet Storskrymten. Boreoperasjonen går døgnet rundt. Enten det er hverdag eller helg.
Den øverste delen av brønnen bores gjennom bløte og ukonsoliderte sedimenter. Det er fordi de er avsatt i kvartær tid og ennå ikke har blitt begravd dypt nok til å bli en hard bergart.
Prospektene Storskrymten og Grytkollen skal bores med én brønn - i fem etapper - og med fire forskjellige størrelser på hullene i hver etappe.
Gjennom en tett dialog med SFT og Petroleumstilsynet gikk det greit å skaffe til veie HMS- dokumentasjonen som er nødvendig for å få boretillatelse. Men hun vil likevel følge boreoperasjonen tett for å forsikre seg om at regelverket overholdes.
Brønn 15/12-18S skal undersøke tre forskjellige sandsteinslag på tre forskjellige nivåer. Geologisk kartlegging gjennom mange år har gitt Pertra den kunnskapen som er nødvendig for å finne disse prospektene.
Ingen venter å finne kommersielle mengde med gass i de øverste lagene. Men i små lommer kan det ligge nok til at den er en sikkerhetsmessig risiko. Derfor har det blitt gjort detaljerte studier i forkant av boringen for å finne eventuelle forekomster.
De som jobber med norsk sokkel trenger et enkelt og godt system for raskt å kunne slå fast hvor en brønn bores. De trenger også en grei referanse til hver enkelt letebrønn.
Endelig er boringen i gang. Men tålmodighet er en dyd. Det er ennå flere uker til staben i Pertra får svar på om det er olje i denne brønnen, og de første dagene går det spesielt sakte.
For å markere at Pertra har sitt hovedkontor i Midt-Norge har selskapet bestemt at alle prospektene skal få navn etter midtnorske fjelltopper.
I flere måneder har staben i Pertra jobbet med boreprogrammet til brønn 15/12-18. Med utgangspunkt i den geologiske tolkningen forteller det i detalj om hvordan brønnen skal bores på en effektiv og sikker måte.
Boregiggen Mærsk Giant er nå på plass for å bore brønnen 15/12-18 med Pertra som operatør. I nesten to måneder vil vi på disse sidene følge boreoperasjonene med en daglig kunnskapsblogg. Se kunnskapsbloggen.
"Mærsk Giant" har begynt å bore letebrønn 15/12-18S i PL 337
Riggen ankom lokasjonen 2. september, og har nå fått ombord nødvendig utstyr. Boringen startet opp kl. 08.25 i dag, skriver Pertra i en pressemelding.
Operatør
Pertra
Partnere
Revus
Bridge Energy
Dana Petroleum
