|
|
Den øverste delen av brønnen bores gjennom bløte og ukonsoliderte sedimenter. Det er fordi de er avsatt i kvartær tid og ennå ikke har blitt begravd dypt nok til å bli en hard bergart.
Boringen av brønn 15/12-18S har allerede foregått en drøy uke. Men, som vi allerede har lært, det er en komplisert affære å bore en brønn. Den første tiden har derfor boremannskapet nok med å komme gjennom de kvartære sedimentene.
Topphullet i denne brønnen (Se Dag 3 Stikkordet er "samhandling) boret gjennom de første 100 meterne, og på den neste etappen var planen å bore ytterligere 240 meter med kvartære avsetninger. Dette hullet åpnes med et såkalt pilothull, og deretter blir det utvidet med en borekrone som måler 26 tommer (ca. 66 cm) i diameter. På mandag (Dag 6: På jakt etter grunn gass) skrev vi om forskjellige risikofaktorer når boret går gjennom de øverste lagene.
Boreprognosen forteller oss at den øverste delen av hullet - de første 340 meterne - kun går gjennom sedimenter avsatt i kvartær tid. Kvartær er det ca. to millioner år lange tidsrommet da temperaturen hadde falt så mye at store deler av Jordens polarområder var dekket av is. Skandinavia var derfor i lange perioder tynget ned av mektige isbreer.
- Isbreene var hele tiden i bevegelse, og på sin ferd mot kysten rev de med seg og knuste opp stein i enorme mengder. På land kan vi se mange rester etter disse istidene, for eksempel morener og blokkstein, men breene la også fra seg leire, sand, grus og blokkmateriale langt ute på kontinentalsokkelen (GEO 07/2006), forteller geolog og letesjef Tom Bugge i Pertra.
Tom var i mange år tilknyttet IKU (senere SINTEF Petroleumsforskning) og har jobbet mye med de yngre lagene på sokkelen.
- Vi må likevel ikke glemme at klimaet varierte gjennom istiden. Vi hadde varme perioder, og vi hadde kalde perioder; geologene tror at det har vært så mye som 40 små og store istider. I de kalde periodene gikk breene enkelte ganger ut på sokkelen, og store elver med smeltevann gravde lange, snirklete kanaler under isen som senere ble fylt med sand og leire. I dag kan vi se nettverk av slike fylte kanaler på de seismiske dataene.
| |
De grunnseismiske dataene avslører hvor det kan finnes kanaler i de kvartære sedimentene. Her ser vi at en kanal har gravd rett ved siden av brønn 15/12-18S. Seismikken forteller imidlertid ikke hva slags sedimenter som ligger i kanalen. Det kan være både sand og leire. © Fugro |
| Som vi tidligere har hørt (Dag 6: På jakt etter grunn gass), kan disse kanalene gi vanskeligheter både når riggen skal settes på plass og mens det bores. - Kanalene gir andre grunnforhold enn sedimentene de har gravd seg inn i, enten de er fylt med sand eller leire. Under boringen må vi av den grunn være spesielt oppmerksom på at det kan stå gass eller vann under trykk i kanaler fylt med sand, sier Tom. I varmere perioder, da isbreene lå inne på land og sokkelen var dekket av "istidshavet", minner forholdene litt om de vi har i dag hvor det blir avsatt mest leire. - Men breene var i lange perioder større enn dagens breer, og det ble derfor spylt ut mye mer sedimenter enn det vi opplever nå, avslutter Tom Bugge. |
Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim
Operatør
Pertra
Partnere
Revus
Bridge Energy
Dana Petroleum
