|
|
Oljegeologene reiser alltid tilbake i tid. For hver meter som bores, blir bergartene i gjennomsnitt mange tusen år eldre. Men verden er ikke gjennomsnittlig.
Grand Canyon i USA er kjent over hele verden, og hvert eneste år reiser millioner av amerikanere og utlendinger hit for å stå på kanten og kikke ned, gå en herlig fottur ned til bunnen av dalen, fly over som en fugl eller drive på Colorado River sittende på en flåte og bare nyte livet.
Elven har gravd seg ned i Coloradoplatået gjennom de siste seks millioner år, og resultatet er en 500 km lang og mer enn 1500 m dyp canyon. Turistene blir fascinert av de bratte skråningene, de mange fargene i fjellsidene og de tre dimensjonene. Som geolog kan du også glede deg over en fjerde dimensjon: tiden, for her ligger et tverrsnitt gjennom bergarter fra oldtiden (paleozoikum) og urtiden (prekambrium) og venter på alle interesserte.,
Noe av det morsomste en geolog kan gjøre må være å gå ned i Grand Canyon. Med brukbar fysisk form og en full dag til rådighet, er det fullt mulig å gå ned og opp på en dag. Da foretar du samtidig en reise tilbake i tid. Hundrevis av millioner år. På toppen ligger det permiske kalksteiner, og i bunnen graver elven i prekambriske krystallinske bergarter. På vei ned møter du sandsteiner, skifre og kalksteiner som blir stadig eldre. Les artikkelen "Hiking through the Palaozoic ".
- På norsk sokkel bores det hver eneste dag en mengde brønner, og alle er på vei nedover, stadig dypere, og stadig lenger tilbake i tid. Pertras brønn 15/12-18S er bare én av dem, forteller Sigmund.I toppen av hullet bores det gjennom sedimenter avsatt under og etter siste istid (Dag 10: Borer istidssedimenter), og den geologiske prognosen (Dag 9: Borer etappevis) viser at brønnen skal gjennom tertiær, kritt og jura før den avsluttes i trias.
- Prospektet Storskrymten på 2600 meters dyp ligger i bergarter avsatt i paleocen for ca. 55 millioner år siden. Det vil si at for hver meter boret kommer dypere kommer vi ca. 20 000 år lenger tilbake i tid. Men det er et gjennomsnitt. Virkeligheten er mer komplisert, sier Sigmund.
Hvis vi tenker oss at vi beveger oss nedover i hullet på samme måte som vi går nedover i Grand Canyon, ville turen fortone seg ganske rar. Noen ganger, når vi går gjennom mange år over kort avstand, vil farten være stor. Andre ganger, og spesielt i toppen av hullet hvor bergartsintervallet representerer et kort tidsrom, vil du gå ganske sakte.
Den vertikale aksen (til venstre) er dyp under havbunnen.
© Pertra
Men det du kan grue deg til, er når vi må hoppe over millioner av år. Det skjer der det er et såkalt brudd i lagrekken (hiatus): en grense hvor bergartene under er mye eldre enn bergartene over.
Det vil være mange hopp i en brønn. Noen er små, det blir som å gå ned et lite trappetrinn, andre er litt større, og vi kan sammenligne med å ta et per trinn av gangen. Men noen få, de store, det blir som et hopp i en av dine verste drømmer hvor du bare faller og faller ...
Da har du passert flerfoldige millioner år.
Kan det hende at du noen ganger må gå, eller hoppe, oppover? Altså fremover i tid, i stedet for tilbake? Ja, faktisk, men ikke i Nordsjøen. Det finns sedimentbassenger hvor dette er tilfelle. Hvorfor det er slik? Det får inntil videre bli geologenes egen lille hemmelighet.
Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim
Operatør
Pertra
Partnere
Revus
Bridge Energy
Dana Petroleum
